Etter Enebakk-, Ytre Enebakk, Gjerdrum, og Askerturneen …

Og dermed var min 10 dagersturné over.
Den lille røde leie-Fiaten (med hvitt skinninteriør, noe som selvfølgelig gjorde at jeg kalte den ”Porrbilen” – det høres av en eller annen grunn bedre ut på svensk) er levert tilbake, og nå er det bare å se fram mot å gå tilbake på jobb, samtidig som man skal forberede lanseringen av en bok.

Det er et eller annet med disse skoleturneene.
Jeg gruer meg alltid utrolig før de begynner, og når jeg er ute på dem, får jeg alltid bekreftet grunnen til at jeg gruer meg: De er slitsomme, det er elever som stirrer tomt på deg i 45 minutter, det er skoler som ikke har forberedt elevene fordi de har et annet prosjekt på gang, så da må de jo bare prioritere det, og det er elever som stiller meg vanskelige spørsmål, som ikke klarer å slutte å snakke når de først begynner … og så oppdager jeg at det er dette jeg liker med å dra rundt også.
Den usikkerheten som ligger der om at det kan gå veldig bra eller fullstendig på trynet (der du står og føler at all livskraften blir sugd ut av deg) …

Denne gangen har det vært mest Asker. Men først humping på telehivveier ut til Enebakk og Ytre Enebakk, så Gjerdrum, før en god del Askerskoler.
Som oftest gikk det bra. Men noen ganger var det umulig å få det til å fungere. Som når elevene ikke visste hva jeg het, ikke hadde vært borti noe av det jeg har skrevet, og heller ikke hadde forberedt noen spørsmål. Og kanskje det i tillegg var timen før spisefri, eller siste time …
Læreren var strålende fornøyd fordi jeg så vidt klarte å holde på oppmerksomheten deres, men det jeg lurer på i sånne tilfeller er jo hvor mye ungdommene får ut av dette. Er det nok bare å se en person som hevder at han er forfatter og så skal de synes at det er fryktelig stas?
Ikke veit jeg.

Men så opplever man at det kommer en ungdom opp til en (etter at man har stått der og rallet i 45 minutter) og bare vil snakke om ting jeg har sagt og fortelle om ting de driver på med selv og man har mulighet til å høre at de har fått noe ut av det jeg har kommet med, de vil så gjerne gå videre med noe de selv driver på med … det er en god følelse. Og det skjedde også noen ganger i løpet av disse dagene.

Jeg har hatt opplevelser der ingen er forberedt på noe (sist gang jeg var ute, hadde en skole glemt at jeg skulle komme, noe som jo er en klassikere for alle de som driver på med dette), og så fungerte det kjempebra. Bedre enn elevgrupper som var godt forberedt, men der de ikke turte å si noe i plenum.

Men alt i alt har det vært en god og utmattende opplevelse, dette. Ingen skoler nevnt, ingen glemt. Det gikk ikke på trynet denne gangen, men et par ganger følte jeg at jeg nærmet meg faretruende.

Men hva elevene på den ene skolen (jeg tror det var Torstad) tenkte da jeg begynte å bable om at noen snart må dytte Wenche Foss ned en skrent, er jeg veldig usikker på.
(ok, det ble sagt i en sammenheng, men jeg tror ikke det blir noe bedre hvis jeg prøver å sette det inn i den sammenhengen)

HP skriver mail til Avis Bilutleie Gardermoen

Hei, hei!

For noen uker siden fikk jeg i oppdrag å kaste en symaskin. Den var gammel og utslitt og skulle bare kjøres på dynga.
Problemet er at jeg tok den med fra den personen som jeg hadde lovet å hjelpe med å kvitte seg med maskinen, og så glemte jeg det.
Helt til i går. Og da klarte jeg jammen meg ikke å huske hvor jeg hadde gjort av den.
Kanskje jeg bare trodde at jeg hadde tatt den med, og så hadde jeg egentlig ikke gjort det?
Men så skjønte jeg hva som var skjedd.

I bagasjerommet til en av bilene deres (en Mazda, hvis jeg ikke husker helt feil), som ble levert inn på Gardermoen fredag den 6. november, kl 14.10, og opprinnelig bestilt av kultur.akershus v/XX, ligger det en symaskin.
Det kan godt hende dere ikke har oppdaget den ennå, men hvis det skulle være slik at dere har sett den og lurt på hva i all verden dette er for noe, så er det altså en symaskin og den skal bare kastes.

Jeg klarte å notere ned antall kilometer jeg hadde kjørt og hvor mye bensin som var igjen på tanken, men bagasjerommet husket jeg ikke på å sjekke.
Håper ikke dette har ført til altfor mye merarbeid for dere.

Mvh

Hans Petter Laberg

Ved turnéslutt

Og dermed var to ukers-turneen slutt, turnebussen er levert tilbake til Eivis, og jeg kan slappe av på jobb.

Mange gode opplevelser og noen ikke så gode er det blitt, men det må man jo være forberedt på.
Som mottakelsen jeg fikk på en skole:
"Hei!"
"Hei, hvem er du?"
"Jeg er Hans Petter Laberg, og jeg er forfatter."
"OK. Og hva gjør du her?"
Og dette fra læreren som var ansvarlig for forfatterbesøk på akkurat den skolen.
Slikt varmer.

Når det gjelder hvor godt elevene har vært forberedt har det jo variert fra "Hvem er du?" (se over) til gode spørsmål om både det ene og det andre.
Et av de mest overraskende spørsmålene jeg fikk var: "Drikker du mye kaffe?"

Så en stor takk til alle skolene jeg har vært på (dere veit hvem dere er) og de trøtte og smilende og kanskje litt gretne og sultne og vitebegjærlige ungdommene som var der - pluss en stor, møkkete langfinger til de få elevene som bestemte seg for at det var greit å gå i tiendeklasse og oppføre seg som noen fordømte drittunger.

Fremdeles turnerende

… og etter fire dager med alt fra smilende ansikter med tomme blikk (sannsynligvis tenkte de på at det snart var spisefriminutt), de få som var demonstrativt uinteresserte, og de i flertall som syntes dette var ganske så morsomt og de fikk lyst til å lese noen av bøkene mine etterpå, så er jeg ganske pumpa i dag. Og det er en uke til.
Men i dag tenker jeg bare på at det har vært en god dag. Hyggelige lærere, morsomme elever (særlig et par av tiendeklassejentene ga seg ikke før de fikk noen skikkelige svar fra forfatteren), det kan ikke bli bedre enn det.

Nå må jeg bare finne noen Sørumskoler på kartet.
Jeg kommer til å kjøre meg bort, helt sikkert.

Meanwhile – back at the ranch

Og så har det gått noen timer, og jeg slapper av etter to dager med 8.-10.-klassinger som så vidt visste hva jeg het, men som ikke ante navnet boka jeg skulle snakke om.

Noe sier meg at dette egentlig burde irritere meg SKIKKELIG.

Men jeg er en pudding.
Jeg nikker og sier til lærerne at jeg skjønner at de har mye de skulle ha gjort nå på vårparten og alt har kollidert og påskeferien er akkurat slutt osv osv, og jeg tar meg i å stusse over at jeg ikke blir pottesur. Ikke i det hele tatt. Bare litt fornærmet.
Er jeg ikke verdt bryderiet med forberedelse, lissom?

Så står man der, da, foran elevene, og får servert det ene gode spørsmålet etter det andre.
Blide, interesserte, trøtte, sjenerte elever (og én sur, som satt på første rad og skulte stygt på meg i de tre kvarterene jeg holdt på, før han til slutt rakte opp en hånd og stilte sitt eneste spørsmål: "Er du ferdig snart?"), som etterpå sier at de er blitt inspirert til å skrive sin egen historie eller så skal de låne bøkene mine (og i hvert fall ”HoneyBunny” etter å ha blitt servert de første sidene) …
OK, det var bare et par-tre stk. som ble såpass ivrige (resten klappet, reiste seg kjapt og gikk da jeg var ferdig) … og det er jo da man synes slike ting som dette er morsomt, men er samtidig sjeleglad for at det bare er en måte å spe på husholdningsøkonomien.

En ting til slutt- og det må bare sies: Kulturvertene som tok imot meg var noen usedvanlig sjarmerende karer. De satt og fulgte med på tre av øktene mine, og fulgte meg rundt på skolen (de ante sikkert at jeg var en sånn som har en tendens til å gå seg bort på fremmede skoler).

Neste uke blir det en blanding av Oppegård og Gjerdrum.
Jeg gleder meg.

Siden fredagsmusikken ble glemt, blir dette min første lørdagsmusikk. David Bowies hyllest til Kraftwerk, der DB spiller en mean saxophone:

(... med en lenke til videoen)

Oppegård! Gjerdrum! Sørum!

Og dermed var Laberg ferdig med sin dag 1 av denne 12 dagers turneen rundt omkring i OppegårdGjerdrum&Sørum, og selvfølgelig kom jeg slentrende inn på skolen fem minutter for seint til den første økta fordi jeg hadde fått det for meg at den egentlig begynte halv ti, når det riktige klokkeslettet var ni, så det som møtte meg var noen svette kulturverter + en lærer + barne- og ungdomsbibliotekaren fra fylket.

Heretter må jeg sjekke planen litt bedre.

På MANDAG starter første økt halv ti, ja. Hm.

Men det gikk bra. Mange fine unge folk som ikke visste helt hva jeg har skrevet av bøker (eller noe om meg i det hele tatt), men de kom med spørsmål underveis, og fniste som bare det da jeg leste begynnelsen på ”HoneyBunny”, så da er jeg strålende fornøyd.

Men tre økter i løpet av en dag tar på.

I morgen kjører jeg fra Eidsvoll kvart over sju. Bør klare å komme meg til Kolbotn før kl ni, da. Tror jeg.

Hvis det ikke blir kø.

HP Live!

Fylkesbiblioteket i Akershus har laget en blogg i forbindelse med bokmessa i Lillestrøm neste helg.
I et temmelig useriøst øyeblikk foreslo jeg at min opptreden skulle kalles "Møt HP Laberg - Mr song and dance man", men det ble ganske fort forkastet, så derfor er det nå blitt "Møt forfatteren Hans Petter Laberg".

Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal gjøre ....

The HP Laberg Tour – er nå slutt

9 skoler på ti dager. 90 minutter ganger 2 (med et par småpauser her og der, og en lang pause mellom de to øktene) hver dag. I underkant av 700 elever.
Nå skal det bli godt å komme på jobb og slappe av.

Alt i alt var det en flott opplevelse. Det er mange smarte 10endeklassinger i Kristiansand, og jeg fikk nok av spørsmål. Kanskje ikke alle hadde lest boka, men de hadde i hvert fall forberedt seg på andre måter.

Så: Takk til alle skolene jeg var innom.
Etter at dette er skrevet skal jeg legge meg i fosterstilling, og bli liggende.
En stund.

[Og på torsdag så jeg "La den rette komme inn" i en fireraders sal på Phønix kino. Vi kan ikke ha vært flere enn ti i salen. Kjempebra film, og jeg skvatt til og med et par ganger, så da er jeg mer enn fornøyd]

The HP Laberg Tour 4

Da har jeg rundet halvveis i siste uke, og det ble en god dag. Flotte elever som stilte gode spørsmål, og jeg kunne se det på dem at de likte at jeg var der. Og mer enn det trenger ikke jeg.
Fikk flere lesetips, fra "Pappa politi" til "Twilight" (er ikke det en vampyrbok?). Et bredt utvalg litteratur ble lest på denne skolen mao.
Men jeg er glad for at det begynner å nærme seg slutten. 9 skoler på ti dager er temmelig mye for en som egentlig ikke har vært på så veldig mange turneer.
Det begynner i hvert fall å bli noen år siden.

The HP Laberg Tour 3

Ca midtveis i uke 2 i turneen og jeg begynner å få definitivt nok av hotellfrokoster og endeløse kanalzappekvelder på rommet.
Har hatt en litt tung start på denne uka. Ungdommer som i forrige uke hadde arbeidsuke og nå skulle tilbake på skolen, og som hadde lest boka men egentlig ikke gjort seg opp så mange spørsmål om den, gjør at 90 minutter ganger 2 til ekstremt lange økter.
Blir også noen ganger litt usikker på hva lærere forventer at jeg skal gjøre. Tydeligvis er det et håp om at jeg skal inspirerer ungdommene til å skrive, og det å snakke om forfatterjobbingen som en faktisk jobb passer ikke inn i planene deres.

Ja ja. Ny dag, nye sjanser. I dag snør det til og med i Kristiansand, så nå kan vinterdepresjonen sette i gang for fullt.

I går var jeg en tur på kino for å se "Fatso".
Noterte ned litt etter at jeg kom tilbake på hotellet:
En flott bok som er blitt til en reinspikka buskisfilm, designet for å appellere til høhø-gjengen. OK, jeg innrømmer det: jeg smålo både her og der men i forhold til boka ufarliggjorde filmen Rino. Han ble bare en tjukk, utilpass fyr med konstant nervøs latter. Hvis jeg ikke husker helt feil, skjer det i boka et overgrep som de har fjernet i filmen. Det ble i stedet bare nok en "Rino runker når han helst ikke bør runke"-scene. Det hele blir ekstremt platt og det er grenser for hvor mye gode skuespillere kan redde et begredelig manus.

På torsdag blir det "La den rette komme inn".

The HP Laberg Tour 2

En kjapp rapport fra resepsjonen på Ernst Hotell downtown Kristiansand.

Etter gårsdagens to økter på Karuss Skole (der jeg opplevde å treffe de 10endeklassingene jeg nettopp hadde snakket for da jeg etterpå skulle ta bussen tilbake inn til byen. Morsomme folk!), hvor hver gruppe klarte å følge med i 2 ganger 45 minutter (med pause) på en forfatter som sto og snakket om seg og sitt, og de hadde nok av gode spørsmål, og noen ikke så gode også, men stemningen var god, så jeg synes et var stor stas å være der - så var det i dag tid for en tur til Flekkerøya og Lindebøskauen Skole.

Jeg har foreløpig merket at første økt kan gå litt trått, siden ungdommene nettopp har stått opp og forfatteren ikke er helt varm i trøya ennå, men uansett klarer de å si og spørre om ting som gjør at de 90 minuttene, i hvert fall for meg, fyker av gårde.
En av elevene hadde også telt hvor mange ganger setningen "Jeg skulle ønske" blir gjentatt i første kapittel.
Svaret er 128.
Det var et par stk som hadde ankepunkter mot boka, og de var flinke til å argumentere for sitt syn også, så jeg får mye ut av dette.

Men nå vil jeg hjem snart.
Grim Skole i morgen, og så et seint fly til østlandet, før jeg flyr tilbake ned søndag kveld.

Nå blir det noen timer foran tv-en (for bl a å se "The Practice") og så middag med to hyggelige bibliotekarer.
Det er greit de får meg ut av rommet i ny og ne. Det kan vel kalles en slags støttekontaktordning.

The HP Laberg Tour 1

Laberg er halvveis i første uke med sin "Fordi det er sånn"-turné i Kristiansandsområdet.
To intense økter hver dag med for det meste veldig interesserte og nysgjerrige 10endeklassinger er veldig gøy, men også temmelig slitsomt.

Det blir en del vegetering på hotellrommet etterpå. Hvis jeg da ikke (som i går) klarer å komme meg ut for å se en film.
Det ble "de USYNLIGE", som var fin. Bra historie og gode skuespillere var det, men ikke noe mesterverk.

Nå er jeg akkurat tilbake fra Karuss skole og er temmelig fornøyd med hvordan dagen ble. En kort oppsummering fra dag 1, da jeg bl. a var på Torridal skole, finner man her.

HP på tur

Så har Hans Petter vært på tur, denne gangen til Jessheim der jeg skulle være en inspirerende forfatter på Nordby ungdomsskole.
Hvor inspirerende jeg var aner jeg ikke, men det var i hvert fall en gjeng med flotte ungdommer som hørte på, og de hadde en del de skulle ha sagt – og sa det.

Men å stå og snakke for 2 x 65 elever i to ganger 45 minutter er forholdsvis slitsomt.
Det blir vegetering resten av kvelden, hvilket vil si … som en helt vanlig kveld.