mandag, november 21, 2005

Notater fra et skolebesøk

Av gårde kl. 08 for å rekke fram til en skole som ligger noen mil fra Flekkefjord før kl. 9 (stopp ved Fosseland, vente vente vente).

Inn på skolen og leite etter bibliotekaren ("Nei, vi så henne da i sted!"), vandre ved en tilfeldighet inn i aulaen som er full av elever, og der står bibliotekaren og leser Øverlanddikt, før hun forteller om dagens program (hun: ”Og vi skal ha besøk av en forfatter, jeg veit ikke om han er kommet ennå” jeg: ”Hei, hei!” hun: ”Der sitter han, ja” jeg: ”Jeg står!”), før mesteparten av elevene blir skysset til andre arrangementer og vaktmesteren sliter med en gjenstridig skyvevegg.

Jeg setter på Biosphere og begynner å lese.

Når jeg er ferdig, presenterer jeg meg.
”Hei! Jeg heter Hans Petter Laberg. Er født i 1966, og kommer fra Nittedal. Nittedal var før kjent som hjembygda til Bente Skari. Nå er ikke Nittedal kjent for noe som helst.”

Jeg fortsetter å lese, forteller om bøkene mine, om meg.

”Er det noen som har lest noen av bøkene mine?”






”Eller?”





En hånd i været.


Ei jente hadde lest den ene. Jeg turte ikke å spørre henne hva hun syntes om den.
Lese, lese, lese.

”Noen spørsmål?”




”Ingen?”



Lese, lese, lese. Ti minutter igjen.

Lese. Å ja, jeg skulle fortelle om hvordan jeg skriver. Så da gjør jeg det.

Slutt.

Kaffepause. Ti minutter.

Tilbake til ny pulje.

Omtrent det samme skjer der som i første pulje, bortsett fra at en varelevering kommer, og den korteste veien til kjøkkenet er gjennom aulaen. Da er det bare å stå og vente på at stoler og pulter kan bli flyttet sånn at mannen med varene kommer fram.

Jeg forteller elevene at jeg synes noen snart kan ta og dytte Wenche Foss utfor en skrent.
En eldre lærere ser litt betenkt ut. (du sier ikke noe stygt om Wenche!)

Leser et avsnitt fra den nye boka som handler om en råner (”Det ungdomsbøker mangler er rånere”), og det slår ganske godt an.
Et par maskin- og mekkaktige typer liker godt beskrivelsen av da hovedpersonen var skikkelig dritings.

Når jeg er ferdig, er det intervju med skoleavisa.
Intervjuerne har ikke så mange spørsmål, men vi blir enige om at de kan dikte opp et eller annet om meg. At jeg har foretatt en reise i Afrika, kanskje.
Jeg har alltid hatt lyst til å reise dit.

Så er det å finne personalrommet.

Jeg treffer på ei av de mest bråkjekke jentene i pulje to og hun forteller meg at jeg må ut ei dør og opp ei trapp, inn ei dør, gå til høyre, inn ei dør igjen, og så er jeg der.
Men nå er jeg så sliten at jeg bare får med meg ut ei dør og opp ei trapp. Forteller henne at etter det, hørte jeg bare blablabla.
Hun forenkler det kraftig. Ut ei dør, opp ei trapp. Ikke vanskelig å finne (hun har sikkert lyst til å tilføye ”Til og med for deg”) …

Jeg finner personalrommet. Blir tilbudt pizza.
Det er plutselig allsang. Jeg stemmer ikke i, men når det i sangen står at man skal legge fra seg maten og synge med, setter jeg pizzastykket solidarisk fra meg på bordet.

Så er det å dra tilbake. Bibliotekaren og jeg utveksler ord om honorar og kjøregodtgjørelse. Hun sa et eller annet viktig om den kjøregodtgjørelsen. Hva var det igjen? Det var noen tall. Husker det ikke lenger. Må sende en mail til henne.


Kommer et stykke på vei. Omkjøring ved Fosselandstunnelen. Det er kø tilbake også. Jeg sitter og hører på Wasabi.
Hele veien på gamle E39 kjører jeg bak et vogntog. Det går ikke fort, men jeg kommer da fram.

Jeg kommer fem minutter for seint på jobb.

fredag, oktober 21, 2005

Bokanmeldelse

”Holde hardt og aldri slippe” er blitt anmeldt i dagens Fædrelandsvennen (papirutgaven), og jeg hadde på forhånd et lite veddemål med meg selv om anmeldelsen kom til å få tittelen ”Krevjande ungdomsroman”, som to av bøkene mine (i ’98 og ’99) fikk.
Men denne gangen ble det ”Kolsvart om kaoskrefter”.

Jepp.

Hans Petter. Mr. Funny Man.

fredag, august 19, 2005

Kanskje ikke mitt stolteste øyeblikk, men …

Fant et gammelt bilde (i hvert fall et par år gammelt) av meg selv på Sanders MSN-fotoalbum. Mye moro man kan bruke en Farris-flaske til når man kjeder seg.

lørdag, juli 23, 2005

Romerick!

En av mine favorittpersoner, og en veldig god leser, Magne Larsen, er intervjuet i dagens Romerike Blad.

Stor stas!

torsdag, juli 21, 2005

”Ventes utgitt 2005-09-15”

Det er jaggu meg ganske sært å sitte hjemme og jobbe med korrekturen på ei bok, og samtidig vite at tittelen er registrert hos forskjellige nettbokhandlere.
Det er som om de visste om den før jeg hadde skrevet under på kontrakten (med mitt eget blod) …

Og korrektur, ja.
Er det noe jeg hater, så er det å lese korrektur. Sette inn disse uforståelige tegnene, ordne med innrykk og riktig skrifttype.
Og hva er egentlig korrekturtegnet for sideskift? Det aner jeg ikke. Noen som kan hjelpe meg?

I kveld skal jeg dra og se Jaga Jazzist. Regner med å være revitalisert i morgen.
Forhåpentligvis.

tirsdag, juni 28, 2005

Skamløs selvpromotering

Mens jeg sitter her og kaldsvetter ved tanken på å lukeparkere min ’87 Camry (som ikke har servostyring!) ombord på Silvia Ana i morgen tidlig, legger jeg (siden dette er siste gang på en stund jeg er i nærheten av en datamaskin) ut bilder og tekst fra et intervju som sto på trykk i min lokalavis, Agder, i går.

Jeg har store planer om å begynne å holde kjeft når noen fra en avis stiller meg spørsmål, hvis det er noen som tviler.

torsdag, juni 16, 2005

Det blir i hvert fall nevnt

Selv om oppmøtet av presse var minimalt i går (til tross for at en av de som var blitt plukket ut var Det Er Så Mye Sex I Mediene Så Derfor Skriver Jeg En Bok Som Jeg Kaller Anti-sex Som Handler Om At Det Er Så Mye Sex I Mediene Og Over Alt Rundt Oss Slik At Jeg Kan Reise Rundt Og Fortelle Om All Sex'en Som Er I Mediene Og Over Alt Rundt Oss Lid Larssen), står det litt om "100 OG NÅ"-offentliggjøringen både i Aftenposten, Dagsavisen og på NRKs nettside.

onsdag, juni 15, 2005

Hans Petter har vært på pressekonferanse

Siden i går har jeg vært i Oslo. Dette fordi jeg ville være med på en pressekonferanse i forbindelse med "100 OG NÅ".

Jepp, Hans Petter er blitt dramatiker. Et av de 14 stykkene (blant 172 innsendte, jeg sier det bare!) var min enakter (viste det seg. Jeg hadde egentlig ingen anelse om hvor langt det var) "Verdensmenn".

Nå er det bare å begynne og jobbe med en dramaturg, noe som er helt ukjent for meg ... og dermed skummelt.

Juhu!

tirsdag, juni 07, 2005

Bare så det er sagt ...

Det er fremdeles en JUHU!- og HURRA!-dag i dag.

mandag, juni 06, 2005

JUHU!!!

JUHU! HURRA! HURRA!

Og så sier jeg ikke mer.

tirsdag, januar 11, 2005

Artikkel i "Forfatteren"

Tidsskriftet ”Forfatteren” nr. 4-04, som tar for seg opptakskravene som de forskjellige forfatterorganisasjonene har når det gjelder nye medlemmer, er kommet på nett.

Til "Forfatteren" nr. 4 skrev jeg en artikkel som dreier seg om akkurat dette:
Hvilke krav stiller organisasjonene til søkere for at de kan tas opp som medlemmer?
Hvordan er det med antallet medlemmer i de forskjellige organisasjonene?
Og er det tilfeldig hvem som blir tatt opp som nye medlemmer eller ikke?
Er det noen som ikke våger å søke om opptak pga opptakskriteriene?

”Er det av sine egne man skal ha det?” begynner på side 12, men hele nummeret er fullt av spennende lesestoff.

Dette nummeret av ”Forfatteren” førte også til en artikkel i Aftenposten, som Olaug Nilssen ble irritert på fordi hun følte seg fremstilt som en som går rundt og sutrer fordi hun ikke får komme inn. Noe hun absolutt ikke gjør.
Olaug er tøff.
Hun bør bli medlem av forfatterforeningen så fort som overhode mulig.
Hører dere det, litterære råd!
fort som overhode mulig, sa jeg!

(Dette er en pdf-fil som er 1,5 GB stor, så det kan ta litt tid å laste den ned. Lag deg en kopp kaffe mens du venter! Ring noen du ikke har snakket med på lenge! Sett på en klesvask!)