Av prinsipp tar jeg aldri telefonen hvis jeg ikke kjenner igjen nummeret, og det gjorde jeg ikke denne gangen heller.
Jeg satt med telefonen i hånda og den ringte og ringte og ville ikke gi seg. Før den til slutt ble stille, og jeg gjorde et SMS-søk for å finne ut hvem som hadde ringt.
Cappelen Damm.
Men hvem på Cappelen Damm?
Ikke redaktøren min i hvert fall, det kunne jeg se. Hun har et helt annet telefonnummer.
Så da ble det til at jeg søkte på nettet uten å komme noe nærmere, før jeg gikk inn på Cappelen Damm sin side for å sjekke, uten å komme noe nærmere, før jeg søkte på redaktørens navn og fant ut at: jøss, det var jo hun som hadde ringt!
Tydeligvis er jeg så sjelden i kontakt med forlaget at man rekker å bytte nummer mellom hver gang hun eller jeg ringer.
Og det blir bok til høsten.
Foreløpig med en arbeidstittel som kanskje kan fungere som en ordentlig tittel, pluss at det er noe språk som må pusses og finpusses.
Men det blir bok. Noe jeg ikke trodde for et år siden.