Det tok sin tid, men endelig er denne boka blitt anmeldt.
Hun er sånn halvveis fornøyd med teksten min. Men kritikere … hva veit vel de?
torsdag, januar 18, 2007
torsdag, november 02, 2006
Ja. Det var det å skrive noe, ja ...
Postingene til denne bloggen begynner å ligne enkeltes drikkemønster:
ingenting, ingenting i en lang tid, før det plutselig kommer mange nye postinger på en gang.
Men dette blir nok de eneste ordene fra meg … på noen dager i hvert fall.
To uker med skolebesøk har en tendens til å gjøre meg temmelig sliten.
Eller ”har en tendens”? Jeg har aldri vært i så mange klasser etter hverandre i løpet av en kort periode som i midten av oktober, så jeg prøver fremdeles å få igjen pusten.
Men gøy var det jo. Og alltid interessant å se hvor godt forberedt de var.
Første uka jeg var ute og kjørte (noen ganger i dobbel forstand) var uka etter høstferien, og andre var uka etter den store tv-aksjonen (noe som hadde gjort at mange av klassene hadde hatt et stort prosjekt uka før og derfor ikke fikk tid til å lese noe av eller om meg).
Og man får jo de vanlige spørsmålene: hvem er du, hvor mye tjener du på en bok, hvor lang tid tar det å skrive en bok og … hva synes du om Ari Behn?
Uansett: Det blir ikke noe særlig om alle klassebesøkene på denne bloggen.
Nå tror jeg at jeg skal lese en bok. Har akkurat begynt på denne.
ingenting, ingenting i en lang tid, før det plutselig kommer mange nye postinger på en gang.
Men dette blir nok de eneste ordene fra meg … på noen dager i hvert fall.
To uker med skolebesøk har en tendens til å gjøre meg temmelig sliten.
Eller ”har en tendens”? Jeg har aldri vært i så mange klasser etter hverandre i løpet av en kort periode som i midten av oktober, så jeg prøver fremdeles å få igjen pusten.
Men gøy var det jo. Og alltid interessant å se hvor godt forberedt de var.
Første uka jeg var ute og kjørte (noen ganger i dobbel forstand) var uka etter høstferien, og andre var uka etter den store tv-aksjonen (noe som hadde gjort at mange av klassene hadde hatt et stort prosjekt uka før og derfor ikke fikk tid til å lese noe av eller om meg).
Og man får jo de vanlige spørsmålene: hvem er du, hvor mye tjener du på en bok, hvor lang tid tar det å skrive en bok og … hva synes du om Ari Behn?
Uansett: Det blir ikke noe særlig om alle klassebesøkene på denne bloggen.
Nå tror jeg at jeg skal lese en bok. Har akkurat begynt på denne.
onsdag, august 23, 2006
Ikke ny bok, men ny fortelling
Siden enkelte Cappelen-forfattere er i full gang med skamløs selvpromotering, passer jeg på å si at i år har jeg ingen bok på høstlista.
Det eneste blir en novelle som kommer til å stå i ”Ungdomssignaler 2006”, som visstnok skal komme ut i september.
Teksten min heter ”Det perfekte stedet” og er slett ikke så verst.
(og jeg kan jo også minne om denne, da, mens jeg er i gang. Med godord fra Selveste Ola Bye Rise!)
Det eneste blir en novelle som kommer til å stå i ”Ungdomssignaler 2006”, som visstnok skal komme ut i september.
Teksten min heter ”Det perfekte stedet” og er slett ikke så verst.
(og jeg kan jo også minne om denne, da, mens jeg er i gang. Med godord fra Selveste Ola Bye Rise!)
mandag, mai 29, 2006
Bra bok!
Tid for litt egenreklame.”Mannen på bakken” kommer i disse dager ut i en forholdsvis billig utgave.
Mye bra bok for pengene (og etter å ha sagt det, føler jeg for å ta en lang, lang dusj, men jeg er usikker på om jeg noensinne blir skikkelig rein igjen) …
tirsdag, april 25, 2006
Tilbake fra tur
Har vært ute på tur i dag, til Øyslebø og Byremo. Nei, jeg visste ikke hvor det var, jeg heller. Fikk bare beskjed om å kjøre til Mandal og så 2 mil innover i landet.
Første stopp var Marnar ungdomsskole, der jeg besøkte 10. klasse. Slappe var de, men spørsmål og kommentarer fikk jeg. Og det handlet ikke bare om hvor mye jeg tjener på en bok.
Deretter var det 4 mil videre innover i landet. En stund var jeg redd for at jeg hadde kjørt forbi stedet jeg skulle til, men da jeg spurte på en Joker-butikk, fikk jeg vite at jeg var kommet omtrent halvveis.
Vel framme ved Byremo videregående skulle jeg snakke for 120 personer. Som ikke hadde lest noen av bøkene mine.
Men det fungerte på et vis, takket være et våkent publikum, som ga forfatteren svar på tiltale (”Egentlig er jeg litt usikker på om jeg liker ungdommer” ”Vi liker ikke deg heller!”), og lot ham få ha en utblåsing om Wenche Foss.
Lesingen gikk bra og milene tilbake til Flekkefjord gikk på en skogsvei (for å gi meg Petter Solberg-følelsen).
Og hjemme kollapset jeg på sofaen og sov i et par timer.
Det var det.
Musikk som ble spilt i bilen:
David Bowie - Scary Monsters (Robert Fripps gitarsolo på Up the hill backwards ble spilt høyt)
Meshell Ndegeocello - Cookie: the Anthropological Mixtape
Musikken til ”Six Feet Under”
Red House Painters - Songs for a Blue Guitar
Wasabi
Første stopp var Marnar ungdomsskole, der jeg besøkte 10. klasse. Slappe var de, men spørsmål og kommentarer fikk jeg. Og det handlet ikke bare om hvor mye jeg tjener på en bok.
Deretter var det 4 mil videre innover i landet. En stund var jeg redd for at jeg hadde kjørt forbi stedet jeg skulle til, men da jeg spurte på en Joker-butikk, fikk jeg vite at jeg var kommet omtrent halvveis.
Vel framme ved Byremo videregående skulle jeg snakke for 120 personer. Som ikke hadde lest noen av bøkene mine.
Men det fungerte på et vis, takket være et våkent publikum, som ga forfatteren svar på tiltale (”Egentlig er jeg litt usikker på om jeg liker ungdommer” ”Vi liker ikke deg heller!”), og lot ham få ha en utblåsing om Wenche Foss.
Lesingen gikk bra og milene tilbake til Flekkefjord gikk på en skogsvei (for å gi meg Petter Solberg-følelsen).
Og hjemme kollapset jeg på sofaen og sov i et par timer.
Det var det.
Musikk som ble spilt i bilen:
David Bowie - Scary Monsters (Robert Fripps gitarsolo på Up the hill backwards ble spilt høyt)
Meshell Ndegeocello - Cookie: the Anthropological Mixtape
Musikken til ”Six Feet Under”
Red House Painters - Songs for a Blue Guitar
Wasabi
fredag, april 07, 2006
Intervjuet på nett
Nå er intervjuet i Fædrelandsvennen (sammen med et bilde av en litt fårete Laberg) lagt ut på siden deres.
fredag, mars 17, 2006
Slutten på en kort turné
I forbindelse med Sørlandets Litteraturpris har det den siste uka vært avholdt 4 såkalte bokbad (med Fred Arthur Asdal som bademester):
Froland på mandag, Tvedestrand tirsdag, Flekkefjord onsdag, og Kristiansand i går.
Det har vært alt mellom 10 og 30 personer til stede på de forskjellige arrangementene.
Alt i alt var det en veldig fin opplevelse.
Hyggelige mednominerte (og en ekstra stjerne til Erling Kittelsen, som alltid gir meg både aha- og HÆ?-opplevelser når han snakker og leser diktene sine. Utrolig spennende) og ryddig bokbader (selv om han var veldig fokusert på målgruppe når han spurte om boka mi (hvem skriver jeg for? Leser gutter, da? Osv osv)
Denne uka har jeg kjørt 60 mil med bil. Det er langt.
Følgende musikk er blitt spilt:
David Axelrod ”The Edge Of Music: An Exploration Of 50 Years In Music” – for å få følelsen av å egentlig være med i en politiserie fra 70-tallet når man kjører over Kvinesheia
Musikken til ”Morvern Callar” – for å kunne skråle ”Let’s get cool in the poool!!” sammen med Holger Czukay
og
Van Morrison ”Best of. Vol 2” – Kjøpt i Arendal for en billig penge
Jeg passer igjen på å oppfordre folk til å gå inn på Sørlandets Litteraturpris og stemme (fram til 6. april), ikke nødvendigvis på meg.
Etter å ha lest denne posten, skjønner dere sikkert hvem jeg kunne tenke meg at flere folk stemte på.
Froland på mandag, Tvedestrand tirsdag, Flekkefjord onsdag, og Kristiansand i går.
Det har vært alt mellom 10 og 30 personer til stede på de forskjellige arrangementene.
Alt i alt var det en veldig fin opplevelse.
Hyggelige mednominerte (og en ekstra stjerne til Erling Kittelsen, som alltid gir meg både aha- og HÆ?-opplevelser når han snakker og leser diktene sine. Utrolig spennende) og ryddig bokbader (selv om han var veldig fokusert på målgruppe når han spurte om boka mi (hvem skriver jeg for? Leser gutter, da? Osv osv)
Denne uka har jeg kjørt 60 mil med bil. Det er langt.
Følgende musikk er blitt spilt:
David Axelrod ”The Edge Of Music: An Exploration Of 50 Years In Music” – for å få følelsen av å egentlig være med i en politiserie fra 70-tallet når man kjører over Kvinesheia
Musikken til ”Morvern Callar” – for å kunne skråle ”Let’s get cool in the poool!!” sammen med Holger Czukay
og
Van Morrison ”Best of. Vol 2” – Kjøpt i Arendal for en billig penge
Jeg passer igjen på å oppfordre folk til å gå inn på Sørlandets Litteraturpris og stemme (fram til 6. april), ikke nødvendigvis på meg.
Etter å ha lest denne posten, skjønner dere sikkert hvem jeg kunne tenke meg at flere folk stemte på.
mandag, mars 13, 2006
Ute på tur
Sitter i resepsjonen på Hotel Thon i Arendal og skriver på et tastatur som spretter for hver gang jeg smeller ned en tast (dessuten er stolen jeg sitter på så lav, at jeg blir utrolig sliten av å holde armene så høyt løftet for å skrive). Trøtt nå.
Trøøøøøøøøtt!
Kom for et par timer siden fra Froland Folkebibliotek, hvor det var et såkalt bokbad.
Fire forfattere forsøkte å si noe fornuftig om bøkene sine. Noen var litt mer fornuftige enn andre. Jeg følte meg veldig i "enn andre"-kategorien.
Nå skal jeg plyndre minibaren og kollapse til sengs.
I morgen blir det hotellfrokost.
Da spiser jeg helt sikkert altfor mye bacon. Jeg gjør det når jeg bor på hotell (det er nesten litt sykelig). Baconstrimlene lesses på tallerknen helt til det nesten renner over, og jeg forsyner med sikkert flere ganger også, helt skamløst. Jeg kommer helt sikkert til å bli sittende alene.
Sa jeg forresten at jeg er trøtt?
Trøøøøøøøøtt!
Kom for et par timer siden fra Froland Folkebibliotek, hvor det var et såkalt bokbad.
Fire forfattere forsøkte å si noe fornuftig om bøkene sine. Noen var litt mer fornuftige enn andre. Jeg følte meg veldig i "enn andre"-kategorien.
Nå skal jeg plyndre minibaren og kollapse til sengs.
I morgen blir det hotellfrokost.
Da spiser jeg helt sikkert altfor mye bacon. Jeg gjør det når jeg bor på hotell (det er nesten litt sykelig). Baconstrimlene lesses på tallerknen helt til det nesten renner over, og jeg forsyner med sikkert flere ganger også, helt skamløst. Jeg kommer helt sikkert til å bli sittende alene.
Sa jeg forresten at jeg er trøtt?
tirsdag, mars 07, 2006
HP har vært på tv … uten å ha vært klar over det selv
I forbindelse med Sørlandets litteraturpris, sender NRK Sørlandet intervjuer med de forskjellige nominerte, og i går var det min tur (selv om det på sendeplanen på litteraturprisens hjemmeside står at det var Erling Kittelsens tur).
Intervjuet ble foretatt før jeg dro på en etterlengtet ferie sydover, og det synes godt.
Hvis dere vil se Hans Petter forsøke å si sammenhengende setninger, kan dere gå hit (innslaget begynner 11.50 inn i sendingen).
Et lengre intervju skal visstnok være sendt på radioen, men det har jeg ikke funnet ennå. Mer om det seinere.
Oppdatering:
Og nå er det litt seinere, og jeg har funnet radiointervjuet. Det befinner seg ca 37 minutter ut i sendingen.
Intervjuet ble foretatt før jeg dro på en etterlengtet ferie sydover, og det synes godt.
Hvis dere vil se Hans Petter forsøke å si sammenhengende setninger, kan dere gå hit (innslaget begynner 11.50 inn i sendingen).
Et lengre intervju skal visstnok være sendt på radioen, men det har jeg ikke funnet ennå. Mer om det seinere.
Oppdatering:
Og nå er det litt seinere, og jeg har funnet radiointervjuet. Det befinner seg ca 37 minutter ut i sendingen.
torsdag, februar 16, 2006
HP har en grunn til å smile bredt
”Holde hardt og aldri slippe” er en av fem bøker som er nominert til Sørlandets Litteraturpris 2006, og jeg har en veldig fin dag.
torsdag, februar 02, 2006
En fin start på dagen
”Holde hardt og aldri slippe” er i dag anmeldt på Barnebokkritikk.no.
En grundig, men kanskje ikke akkurat overstrømmende anmeldelse.
En grundig, men kanskje ikke akkurat overstrømmende anmeldelse.
torsdag, januar 26, 2006
Diplom!
I forbindelse med at de lokale UKM-mønstringene for tida er i full gang rundt omkring i landet, har jeg skannet et bevis for min egen deltakelse på fylkesfinalen i Tysvær.I 2004.
onsdag, januar 18, 2006
Lydbok
NLB har akkurat laget lydbok av ”Biter av en historie”, og jeg har sittet og hørt på den i dag. En merkelig opplevelse.
Vanligvis synes jeg det er pinlig når noen skal lese høyt for meg fra noe jeg har skrevet, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er sånn. Det er ikke fordi det ikke holder mål.
Kanskje jeg egentlig ikke liker å bli lest for, uansett.
Men tilbake til ”Biter …”.
Løsrevet fra den monotone mumlingen (dvs stemmen min) som jeg er vant til, oppdaget jeg at jeg fremdeles liker teksten godt.
Og det var ikke pinlig i det hele tatt.
Bare fint.
Vanligvis synes jeg det er pinlig når noen skal lese høyt for meg fra noe jeg har skrevet, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er sånn. Det er ikke fordi det ikke holder mål.
Kanskje jeg egentlig ikke liker å bli lest for, uansett.
Men tilbake til ”Biter …”.
Løsrevet fra den monotone mumlingen (dvs stemmen min) som jeg er vant til, oppdaget jeg at jeg fremdeles liker teksten godt.
Og det var ikke pinlig i det hele tatt.
Bare fint.
mandag, november 21, 2005
Notater fra et skolebesøk
Av gårde kl. 08 for å rekke fram til en skole som ligger noen mil fra Flekkefjord før kl. 9 (stopp ved Fosseland, vente vente vente).
Inn på skolen og leite etter bibliotekaren ("Nei, vi så henne da i sted!"), vandre ved en tilfeldighet inn i aulaen som er full av elever, og der står bibliotekaren og leser Øverlanddikt, før hun forteller om dagens program (hun: ”Og vi skal ha besøk av en forfatter, jeg veit ikke om han er kommet ennå” jeg: ”Hei, hei!” hun: ”Der sitter han, ja” jeg: ”Jeg står!”), før mesteparten av elevene blir skysset til andre arrangementer og vaktmesteren sliter med en gjenstridig skyvevegg.
Jeg setter på Biosphere og begynner å lese.
Når jeg er ferdig, presenterer jeg meg.
”Hei! Jeg heter Hans Petter Laberg. Er født i 1966, og kommer fra Nittedal. Nittedal var før kjent som hjembygda til Bente Skari. Nå er ikke Nittedal kjent for noe som helst.”
Jeg fortsetter å lese, forteller om bøkene mine, om meg.
”Er det noen som har lest noen av bøkene mine?”
”Eller?”
En hånd i været.
Ei jente hadde lest den ene. Jeg turte ikke å spørre henne hva hun syntes om den.
Lese, lese, lese.
”Noen spørsmål?”
”Ingen?”
Lese, lese, lese. Ti minutter igjen.
Lese. Å ja, jeg skulle fortelle om hvordan jeg skriver. Så da gjør jeg det.
Slutt.
Kaffepause. Ti minutter.
Tilbake til ny pulje.
Omtrent det samme skjer der som i første pulje, bortsett fra at en varelevering kommer, og den korteste veien til kjøkkenet er gjennom aulaen. Da er det bare å stå og vente på at stoler og pulter kan bli flyttet sånn at mannen med varene kommer fram.
Jeg forteller elevene at jeg synes noen snart kan ta og dytte Wenche Foss utfor en skrent.
En eldre lærere ser litt betenkt ut. (du sier ikke noe stygt om Wenche!)
Leser et avsnitt fra den nye boka som handler om en råner (”Det ungdomsbøker mangler er rånere”), og det slår ganske godt an.
Et par maskin- og mekkaktige typer liker godt beskrivelsen av da hovedpersonen var skikkelig dritings.
Når jeg er ferdig, er det intervju med skoleavisa.
Intervjuerne har ikke så mange spørsmål, men vi blir enige om at de kan dikte opp et eller annet om meg. At jeg har foretatt en reise i Afrika, kanskje.
Jeg har alltid hatt lyst til å reise dit.
Så er det å finne personalrommet.
Jeg treffer på ei av de mest bråkjekke jentene i pulje to og hun forteller meg at jeg må ut ei dør og opp ei trapp, inn ei dør, gå til høyre, inn ei dør igjen, og så er jeg der.
Men nå er jeg så sliten at jeg bare får med meg ut ei dør og opp ei trapp. Forteller henne at etter det, hørte jeg bare blablabla.
Hun forenkler det kraftig. Ut ei dør, opp ei trapp. Ikke vanskelig å finne (hun har sikkert lyst til å tilføye ”Til og med for deg”) …
Jeg finner personalrommet. Blir tilbudt pizza.
Det er plutselig allsang. Jeg stemmer ikke i, men når det i sangen står at man skal legge fra seg maten og synge med, setter jeg pizzastykket solidarisk fra meg på bordet.
Så er det å dra tilbake. Bibliotekaren og jeg utveksler ord om honorar og kjøregodtgjørelse. Hun sa et eller annet viktig om den kjøregodtgjørelsen. Hva var det igjen? Det var noen tall. Husker det ikke lenger. Må sende en mail til henne.
Kommer et stykke på vei. Omkjøring ved Fosselandstunnelen. Det er kø tilbake også. Jeg sitter og hører på Wasabi.
Hele veien på gamle E39 kjører jeg bak et vogntog. Det går ikke fort, men jeg kommer da fram.
Jeg kommer fem minutter for seint på jobb.
Inn på skolen og leite etter bibliotekaren ("Nei, vi så henne da i sted!"), vandre ved en tilfeldighet inn i aulaen som er full av elever, og der står bibliotekaren og leser Øverlanddikt, før hun forteller om dagens program (hun: ”Og vi skal ha besøk av en forfatter, jeg veit ikke om han er kommet ennå” jeg: ”Hei, hei!” hun: ”Der sitter han, ja” jeg: ”Jeg står!”), før mesteparten av elevene blir skysset til andre arrangementer og vaktmesteren sliter med en gjenstridig skyvevegg.
Jeg setter på Biosphere og begynner å lese.
Når jeg er ferdig, presenterer jeg meg.
”Hei! Jeg heter Hans Petter Laberg. Er født i 1966, og kommer fra Nittedal. Nittedal var før kjent som hjembygda til Bente Skari. Nå er ikke Nittedal kjent for noe som helst.”
Jeg fortsetter å lese, forteller om bøkene mine, om meg.
”Er det noen som har lest noen av bøkene mine?”
”Eller?”
En hånd i været.
Ei jente hadde lest den ene. Jeg turte ikke å spørre henne hva hun syntes om den.
Lese, lese, lese.
”Noen spørsmål?”
”Ingen?”
Lese, lese, lese. Ti minutter igjen.
Lese. Å ja, jeg skulle fortelle om hvordan jeg skriver. Så da gjør jeg det.
Slutt.
Kaffepause. Ti minutter.
Tilbake til ny pulje.
Omtrent det samme skjer der som i første pulje, bortsett fra at en varelevering kommer, og den korteste veien til kjøkkenet er gjennom aulaen. Da er det bare å stå og vente på at stoler og pulter kan bli flyttet sånn at mannen med varene kommer fram.
Jeg forteller elevene at jeg synes noen snart kan ta og dytte Wenche Foss utfor en skrent.
En eldre lærere ser litt betenkt ut. (du sier ikke noe stygt om Wenche!)
Leser et avsnitt fra den nye boka som handler om en råner (”Det ungdomsbøker mangler er rånere”), og det slår ganske godt an.
Et par maskin- og mekkaktige typer liker godt beskrivelsen av da hovedpersonen var skikkelig dritings.
Når jeg er ferdig, er det intervju med skoleavisa.
Intervjuerne har ikke så mange spørsmål, men vi blir enige om at de kan dikte opp et eller annet om meg. At jeg har foretatt en reise i Afrika, kanskje.
Jeg har alltid hatt lyst til å reise dit.
Så er det å finne personalrommet.
Jeg treffer på ei av de mest bråkjekke jentene i pulje to og hun forteller meg at jeg må ut ei dør og opp ei trapp, inn ei dør, gå til høyre, inn ei dør igjen, og så er jeg der.
Men nå er jeg så sliten at jeg bare får med meg ut ei dør og opp ei trapp. Forteller henne at etter det, hørte jeg bare blablabla.
Hun forenkler det kraftig. Ut ei dør, opp ei trapp. Ikke vanskelig å finne (hun har sikkert lyst til å tilføye ”Til og med for deg”) …
Jeg finner personalrommet. Blir tilbudt pizza.
Det er plutselig allsang. Jeg stemmer ikke i, men når det i sangen står at man skal legge fra seg maten og synge med, setter jeg pizzastykket solidarisk fra meg på bordet.
Så er det å dra tilbake. Bibliotekaren og jeg utveksler ord om honorar og kjøregodtgjørelse. Hun sa et eller annet viktig om den kjøregodtgjørelsen. Hva var det igjen? Det var noen tall. Husker det ikke lenger. Må sende en mail til henne.
Kommer et stykke på vei. Omkjøring ved Fosselandstunnelen. Det er kø tilbake også. Jeg sitter og hører på Wasabi.
Hele veien på gamle E39 kjører jeg bak et vogntog. Det går ikke fort, men jeg kommer da fram.
Jeg kommer fem minutter for seint på jobb.
fredag, oktober 21, 2005
Bokanmeldelse
”Holde hardt og aldri slippe” er blitt anmeldt i dagens Fædrelandsvennen (papirutgaven), og jeg hadde på forhånd et lite veddemål med meg selv om anmeldelsen kom til å få tittelen ”Krevjande ungdomsroman”, som to av bøkene mine (i ’98 og ’99) fikk.
Men denne gangen ble det ”Kolsvart om kaoskrefter”.
Jepp.
Hans Petter. Mr. Funny Man.
Men denne gangen ble det ”Kolsvart om kaoskrefter”.
Jepp.
Hans Petter. Mr. Funny Man.
fredag, august 19, 2005
Kanskje ikke mitt stolteste øyeblikk, men …
Fant et gammelt bilde (i hvert fall et par år gammelt) av meg selv på Sanders MSN-fotoalbum. Mye moro man kan bruke en Farris-flaske til når man kjeder seg.
lørdag, juli 23, 2005
Romerick!
En av mine favorittpersoner, og en veldig god leser, Magne Larsen, er intervjuet i dagens Romerike Blad.
Stor stas!
Stor stas!
torsdag, juli 21, 2005
”Ventes utgitt 2005-09-15”
Det er jaggu meg ganske sært å sitte hjemme og jobbe med korrekturen på ei bok, og samtidig vite at tittelen er registrert hos forskjellige nettbokhandlere.
Det er som om de visste om den før jeg hadde skrevet under på kontrakten (med mitt eget blod) …
Og korrektur, ja.
Er det noe jeg hater, så er det å lese korrektur. Sette inn disse uforståelige tegnene, ordne med innrykk og riktig skrifttype.
Og hva er egentlig korrekturtegnet for sideskift? Det aner jeg ikke. Noen som kan hjelpe meg?
I kveld skal jeg dra og se Jaga Jazzist. Regner med å være revitalisert i morgen.
Forhåpentligvis.
Det er som om de visste om den før jeg hadde skrevet under på kontrakten (med mitt eget blod) …
Og korrektur, ja.
Er det noe jeg hater, så er det å lese korrektur. Sette inn disse uforståelige tegnene, ordne med innrykk og riktig skrifttype.
Og hva er egentlig korrekturtegnet for sideskift? Det aner jeg ikke. Noen som kan hjelpe meg?
I kveld skal jeg dra og se Jaga Jazzist. Regner med å være revitalisert i morgen.
Forhåpentligvis.
tirsdag, juni 28, 2005
Skamløs selvpromotering
Mens jeg sitter her og kaldsvetter ved tanken på å lukeparkere min ’87 Camry (som ikke har servostyring!) ombord på Silvia Ana i morgen tidlig, legger jeg (siden dette er siste gang på en stund jeg er i nærheten av en datamaskin) ut bilder og tekst fra et intervju som sto på trykk i min lokalavis, Agder, i går.
Jeg har store planer om å begynne å holde kjeft når noen fra en avis stiller meg spørsmål, hvis det er noen som tviler.
Jeg har store planer om å begynne å holde kjeft når noen fra en avis stiller meg spørsmål, hvis det er noen som tviler.
torsdag, juni 16, 2005
Det blir i hvert fall nevnt
Selv om oppmøtet av presse var minimalt i går (til tross for at en av de som var blitt plukket ut var Det Er Så Mye Sex I Mediene Så Derfor Skriver Jeg En Bok Som Jeg Kaller Anti-sex Som Handler Om At Det Er Så Mye Sex I Mediene Og Over Alt Rundt Oss Slik At Jeg Kan Reise Rundt Og Fortelle Om All Sex'en Som Er I Mediene Og Over Alt Rundt Oss Lid Larssen), står det litt om "100 OG NÅ"-offentliggjøringen både i Aftenposten, Dagsavisen og på NRKs nettside.
Abonner på:
Innlegg (Atom)