NLB har akkurat laget lydbok av ”Biter av en historie”, og jeg har sittet og hørt på den i dag. En merkelig opplevelse.
Vanligvis synes jeg det er pinlig når noen skal lese høyt for meg fra noe jeg har skrevet, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er sånn. Det er ikke fordi det ikke holder mål.
Kanskje jeg egentlig ikke liker å bli lest for, uansett.
Men tilbake til ”Biter …”.
Løsrevet fra den monotone mumlingen (dvs stemmen min) som jeg er vant til, oppdaget jeg at jeg fremdeles liker teksten godt.
Og det var ikke pinlig i det hele tatt.
Bare fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar