Jeg merker at jeg har gnålt litt om denne teksten min, Den som var en roman, så var den en innsendt roman, deretter en refusert roman, før den ble ti sider og begynnelsen på en ny roman.
Det nye forsøket ble sendt inn til forlaget like før påske, og så var det bare å vente på tilbakemeldingen. Og den kom. Og den var bedre. Mye bedre. Redaktøren så faktisk noe av verdi i teksten. Den hadde fått en nødvendighet som den andre ikke hadde. Men den henger ennå ikke helt sammen. Handlingen springer, viktige personer forsvinner, enkelte personer framstår som postulater (det sies at de er viktige, men vises ikke hvorfor de er viktige). Slutten kom for brått.
Kort sagt, det var en del å ta tak i. Og nå tar jeg tak i det. Problemet er at det som skrives ikke er noe bra. Jeg vil at teksten skal danse Svanesjøen, men alt jeg skriver ender opp som Svanesjøen iført cloggs. Det er ikke bra. Kanskje det kan bli det.
Da er det veldig greit å lese blogger som forteller en at man ikke er alene. Ingelin skriver mye bedre om dette enn jeg.
Jeg klør meg i hodet til fullmånen kommer fram. Jeg drikker kaffe og forsøker å tyde mine håndskrevne notater. De var gode i går. De er ikke gode i dag.
Teksten var nødvendig. Det er den fremdeles, men jeg er redd for at den skal ende opp som en hakkete, usmidig samling påstander som ingen andre vil lese.
Min eneste trøst er at sånn er det hver gang, og det har da gått på et vis da også. En annen historie som har begynt å få liv og form, må vente. Drama-manuset som jeg var kommet godt i gang med, blir ikke ferdig på denne siden av nyttår.
Sånn er det. Sånn må det bare være.
onsdag, mai 09, 2012
torsdag, mars 29, 2012
Manuskripter, manuskripter, manuskripter
Dermed er tre manuskripter sendt inn til to forskjellige steder.
De to første må jeg nok vente en god stund før jeg får beskjed om det holder eller ikke, det tredje startet som et refusert manus som jeg kuttet ned til 8 sider … med andre ord: Jeg begynte på nytt.
Ble det bedre?
Å, ja.
Ble det bra nok?
Se, det er en helt annen sak. Jeg må jo mene det, men det er alltid en usikkerhet der. Har jeg klart å få det som skranglet rundt inni skallen min ut på papiret slik at det er blitt forståelig for andre enn meg?
Jeg tror det. Jeg håper det.
Nå må jeg vente.
Den som skal lese det har fått det for seg at hun skal ha påskeferie.
For meg blir det sannsynligvis langfredag hele uka.
De to første må jeg nok vente en god stund før jeg får beskjed om det holder eller ikke, det tredje startet som et refusert manus som jeg kuttet ned til 8 sider … med andre ord: Jeg begynte på nytt.
Ble det bedre?
Å, ja.
Ble det bra nok?
Se, det er en helt annen sak. Jeg må jo mene det, men det er alltid en usikkerhet der. Har jeg klart å få det som skranglet rundt inni skallen min ut på papiret slik at det er blitt forståelig for andre enn meg?
Jeg tror det. Jeg håper det.
Nå må jeg vente.
Den som skal lese det har fått det for seg at hun skal ha påskeferie.
For meg blir det sannsynligvis langfredag hele uka.
fredag, mars 09, 2012
Oppdatering
Manisk skriving i februar. Et opprinnelig manus som ble refusert og deretter kuttet ned til ti sider.
Bedre å begynne på nytt.
Skrive i vei, men i en annen retning.
Ny fil opprettet 29. januar 2012, 20:40:39.
Nå er det 9. mars, og de ti sidene er 107 sider. Til meg å være er det mye tekst på kort tid.
Men er det blitt noe bedre? For en gangs skyld har jeg latt en person jeg stoler på lese teksten mens den er blitt til, og denne personen lurer på hva som skal skje med personene i teksten, hvordan det skal ende.
Hvordan skal det ende?
Jeg er ikke der ennå, men jeg nærmer meg. Det eneste jeg veit er at det blir en kort og kompakt historie.
Men det går tråere nå, merker jeg. Det som har vært 1000 ord per dag en lang stund, begynner å bli vanskeligere å nå.
Fem hundre i dag. Fem hundre i morgen.
Jobbe mer til uka. Lese gjennom.
For første gang på lenge har det vært gøy å hakke ned en historie. Og det er vel det som er det viktigste, er det ikke – bare å gjøre det?
Så får man se om den er verdt noe for noen andre enn meg.
Bedre å begynne på nytt.
Skrive i vei, men i en annen retning.
Ny fil opprettet 29. januar 2012, 20:40:39.
Nå er det 9. mars, og de ti sidene er 107 sider. Til meg å være er det mye tekst på kort tid.
Men er det blitt noe bedre? For en gangs skyld har jeg latt en person jeg stoler på lese teksten mens den er blitt til, og denne personen lurer på hva som skal skje med personene i teksten, hvordan det skal ende.
Hvordan skal det ende?
Jeg er ikke der ennå, men jeg nærmer meg. Det eneste jeg veit er at det blir en kort og kompakt historie.
Men det går tråere nå, merker jeg. Det som har vært 1000 ord per dag en lang stund, begynner å bli vanskeligere å nå.
Fem hundre i dag. Fem hundre i morgen.
Jobbe mer til uka. Lese gjennom.
For første gang på lenge har det vært gøy å hakke ned en historie. Og det er vel det som er det viktigste, er det ikke – bare å gjøre det?
Så får man se om den er verdt noe for noen andre enn meg.
mandag, februar 20, 2012
Starter på nytt III
Nei, jeg skal ikke begynne å bekymre meg for om skrivingen går for lett, selv om det selvfølgelig er fristende å gjøre det, og jeg gjør det både titt og ofte, ofte med god grunn, men før jeg ante ordet av det hadde ti sider blitt nesten sytti sider, og historien er tydeligere denne gangen, selv om jeg ikke aner hvordan dette kommer til å ende, verken skrivingen eller historien, men det er noe med å sette seg til maskinen og ha en idé om hva man skal skrive, oppdage at det er et språk der som driver historien videre, noe som ikke var der sist.
Med versjon 1 av teksten gikk jeg og mislikte den helt til jeg faktisk leste det jeg hadde skrevet, og så at det var noe der.
Problemet var at det ikke hang sammen. Det var noen gode enkeltscener, men det ble ikke en historie man MÅTTE lese. Er det det nå? Om ikke annet er det for meg en historie jeg i større grad MÅ skrive, og da får det blir som det blir.
Jeg har satt en deadline for meg selv: 1. mars.
Når jeg kommer dit, skal jeg se hvor mye jeg har igjen. Da må jeg nesten ha en slutt i hodet. Kanskje jeg dessuten behøver bare å kutte 50 % av teksten, før jeg jobber videre.
Kanskje den aldri blir ferdig.
Med versjon 1 av teksten gikk jeg og mislikte den helt til jeg faktisk leste det jeg hadde skrevet, og så at det var noe der.
Problemet var at det ikke hang sammen. Det var noen gode enkeltscener, men det ble ikke en historie man MÅTTE lese. Er det det nå? Om ikke annet er det for meg en historie jeg i større grad MÅ skrive, og da får det blir som det blir.
Jeg har satt en deadline for meg selv: 1. mars.
Når jeg kommer dit, skal jeg se hvor mye jeg har igjen. Da må jeg nesten ha en slutt i hodet. Kanskje jeg dessuten behøver bare å kutte 50 % av teksten, før jeg jobber videre.
Kanskje den aldri blir ferdig.
tirsdag, februar 07, 2012
Starter på nytt II
Jeg hadde 20 sider tekst, og en vag idé om hva som skulle skje. I dag er de 20 sidene blitt 52 sider. Til meg å være er det mange sider på kort tid. For mange? For fort?
Jeg begynner å nærme meg den i overkant spennende fasen der jeg ser om dette bærer eller går lukt til helvete.
Foreløpig … foreløpig bærer det.
Det er bare å kjøre på.
Jeg har satt en deadline for meg selv (noe jeg veldig sjelden gjør), med et håp om å holde trøkket oppe, og utvikle denne historien som har det samme utgangspunktet som den forrige, men som har tatt av i en helt annen retning.
Akkurat nå er dette den beste jobben som finnes.
Om noen dager kan det godt hende jeg mener det stikk motsatte.
Jeg begynner å nærme meg den i overkant spennende fasen der jeg ser om dette bærer eller går lukt til helvete.
Foreløpig … foreløpig bærer det.
Det er bare å kjøre på.
Jeg har satt en deadline for meg selv (noe jeg veldig sjelden gjør), med et håp om å holde trøkket oppe, og utvikle denne historien som har det samme utgangspunktet som den forrige, men som har tatt av i en helt annen retning.
Akkurat nå er dette den beste jobben som finnes.
Om noen dager kan det godt hende jeg mener det stikk motsatte.
torsdag, februar 02, 2012
søndag, januar 29, 2012
Starter på nytt
Noen ganger får man en tilbakemelding der man veit at man ikke har noe annet valg enn å starte på nytt.
Som nå.
Jeg starter på nytt.
Men heldigvis inneholdt tilbakemelding en setning som trigget et eller annet i den treige materien jeg kaller hjernen min. En idé til hvordan dette kan gjøres, og det kan bli bra.
Jeg har tjue sider tekst til en mulig ungdomsbok.
Det ligger noe der i det jeg har som jeg må ta tak i.
Det er vel snakk om å tørre. Det har jeg ikke gjort hittil, jeg har i stedet feiget ut.
Da er det greit å ha flere gode lesere som på hver sin måte forteller meg det.
Som nå.
Jeg starter på nytt.
Men heldigvis inneholdt tilbakemelding en setning som trigget et eller annet i den treige materien jeg kaller hjernen min. En idé til hvordan dette kan gjøres, og det kan bli bra.
Jeg har tjue sider tekst til en mulig ungdomsbok.
Det ligger noe der i det jeg har som jeg må ta tak i.
Det er vel snakk om å tørre. Det har jeg ikke gjort hittil, jeg har i stedet feiget ut.
Da er det greit å ha flere gode lesere som på hver sin måte forteller meg det.
torsdag, januar 19, 2012
Status. Ikke-status
Vi er kommet såpass langt inn i 2012 at jeg ikke behøver å bekymre meg for at denne posten skal oppfattes som en ”Dette skjedde i året som gikk, og dette er hva jeg skal gjøre i året som kommer”-post. For det er det ikke.
Skrivemessig er ståa slik at jeg har et filmmanus liggende til utsending, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal sende det eller ikke.
Sannsynligvis får det den samme behandlingen som sist gang jeg forsøkte å sende noe til diverse produksjonsselskaper: Den store stillheten.
Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg ikke har det i meg å være pågående på telefonen for å pitche en god idé.
Jeg faktisk ikke helt sikker på hvordan jeg skulle klare å pitche det manuset jeg er ferdig med, uten å få ”denne fyren er lettere sinnsforvirret”-blikk tilbake fra en pengemann.
Men det blir nok å gå en runde eller to med den gjenstridige manusbunken, før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.
Et ungdomsbokmanus er ferdig, og der er jeg alltid like usikker på hva som kommer til å skje. Jeg har en streng og god redaktør, og akkurat nå var teksten så tett innpå meg at jeg nesten ikke klarte å lese hva jeg har skrevet, og oversikten hadde jeg mistet fullstendig.
Derfor er det greit å få beskjed om det er håp eller ikke for dette.
Og så er det dramatekstene jeg pusler med. Jeg liker dem nå. Kommer jeg til å hate dem i morgen?
Er det rart magesåret blomster?
Dette er ikke en status, men en slags oppsummering av det som gjelder skriving som jeg føler at jeg ikke har kontroll over, dvs omtrent alt jeg har skrevet det siste året.
Det er godt å ikke ha kontroll når man skriver, det er verre å ikke har det når man seinere forsøker å bestemme seg for hva man skal gjøre med faenskapet.
Skrivemessig er ståa slik at jeg har et filmmanus liggende til utsending, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal sende det eller ikke.
Sannsynligvis får det den samme behandlingen som sist gang jeg forsøkte å sende noe til diverse produksjonsselskaper: Den store stillheten.
Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg ikke har det i meg å være pågående på telefonen for å pitche en god idé.
Jeg faktisk ikke helt sikker på hvordan jeg skulle klare å pitche det manuset jeg er ferdig med, uten å få ”denne fyren er lettere sinnsforvirret”-blikk tilbake fra en pengemann.
Men det blir nok å gå en runde eller to med den gjenstridige manusbunken, før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.
Et ungdomsbokmanus er ferdig, og der er jeg alltid like usikker på hva som kommer til å skje. Jeg har en streng og god redaktør, og akkurat nå var teksten så tett innpå meg at jeg nesten ikke klarte å lese hva jeg har skrevet, og oversikten hadde jeg mistet fullstendig.
Derfor er det greit å få beskjed om det er håp eller ikke for dette.
Og så er det dramatekstene jeg pusler med. Jeg liker dem nå. Kommer jeg til å hate dem i morgen?
Er det rart magesåret blomster?
Dette er ikke en status, men en slags oppsummering av det som gjelder skriving som jeg føler at jeg ikke har kontroll over, dvs omtrent alt jeg har skrevet det siste året.
Det er godt å ikke ha kontroll når man skriver, det er verre å ikke har det når man seinere forsøker å bestemme seg for hva man skal gjøre med faenskapet.
fredag, desember 09, 2011
”Na het feest”? “Depois da festa”?
Jeg har strevet en stund med en tekst som har en tendens til å glippe. Er den bra eller er den ikke … akkurat det forandrer seg fra gang til gang når jeg jobber med den.
I dag har den fungert, men jeg er ennå ikke sikker på om den er helt der jeg vil den skal være.
Og i kveld (etter å ha jobbet noen timer med stryking og omskriving) fikk jeg beskjed om at ”Etter festen” er solgt til Brasil.
Brasil - av alle steder!
Dermed er ”Etter festen” den første boka som jeg har skrevet som noensinne blir oversatt til et annet språk.
Tidligere i høst kjøpte et nederlandsk forlag den, og nå altså et brasiliansk.
Mens alt dette skjer sitter jeg nå her med en tekst som ikke vil seg. Ikke ennå. Kanskje aldri.
I dag har den fungert, men jeg er ennå ikke sikker på om den er helt der jeg vil den skal være.
Og i kveld (etter å ha jobbet noen timer med stryking og omskriving) fikk jeg beskjed om at ”Etter festen” er solgt til Brasil.
Brasil - av alle steder!
Dermed er ”Etter festen” den første boka som jeg har skrevet som noensinne blir oversatt til et annet språk.
Tidligere i høst kjøpte et nederlandsk forlag den, og nå altså et brasiliansk.
Mens alt dette skjer sitter jeg nå her med en tekst som ikke vil seg. Ikke ennå. Kanskje aldri.
fredag, november 04, 2011
Klamsnabel på en fredag
Ondt blod
Lys over Jakobstad
skrik etter skillet.
Lydbølger nedenfra
det går deg ille
Biskop Bønne, ser du ham?
Skru av lyset
glohvit grandslam
det er bedre å fryse
Ond blod
Hvor er min alkohol
hvor er cayenne
salig er den som sa
hvor jeg har gjemt henne
Ond blod
Maskér mørket nå
synger siste verset
BB er hjerterå
vil med deg herse
Ond blod
[Klamsnabel er både på Facebook og Youtube]
torsdag, oktober 27, 2011
En torsdag litt utenom det vanlige
GUTTER!
Hotte kjendisgutter
Test: Er du guttegæren
Gutter: Slik er de egentlig
Hva slags gutter liker du?
Vi møtte
KRISTEN STEWART
Smink deg som stjernene
Plakater: Demi Lovato, One Direction, Breaking Dawn, ønskeplakaten: Justin Bieber
Og ikke minst:
Julias kysseskole
Velkommen til Labergs bisarre verden.
I dag kommer nemlig "Julia" nr. 15 i salg. Og sammen med alle disse godbitene, dukker min novelle, "Veggpryd", opp.
Ett ord er forandret i forhold til originalnovellen, og illustrert er den blitt.
Ja, det er en sånn torsdag.
torsdag, september 22, 2011
Bård drar på tur
Her er Bård.
H
ver dag kjører Bård bilen sin inn til byen.
Alle på jobben liker ham.
Du smiler og er glad, du, Bård, sier de.
Og da smiler Bård.
Men Bård jobber mye.
Av og til blir han veldig sliten.
Kanskje jeg skal dra på tur? tenker han en dag. Til Utlandet.
Han spør Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove om de vil være med på tur.
Og det vil de.
De setter seg i flyet og flyr langt.
Og etter mange timer er de i Utlandet.
Bård
, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove kikker på alle husene.
Hva har du lyst til å gjøre nå? spør Tatjana.
Tatjana lukter godt.
Bård klemmer og klemmer.
Når Bård kommer ut, forteller han Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove at Tatjana ble veldig glad for klemmen.
Det var koselig i Utlandet. Og Tatjana var snill.
Her er huset som Bård bor i.
H
ver dag kjører Bård bilen sin inn til byen.Alle på jobben liker ham.
Du smiler og er glad, du, Bård, sier de.
Og da smiler Bård.
Men Bård jobber mye.
Av og til blir han veldig sliten.
Kanskje jeg skal dra på tur? tenker han en dag. Til Utlandet.
Han spør Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove om de vil være med på tur.
Og det vil de.
De setter seg i flyet og flyr langt.Og etter mange timer er de i Utlandet.
Bård
, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove kikker på alle husene.De ser gamle ut.
Noen holder på å gå i stykker.
Mange mennesker i gaten har fillete klær.
Bård, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove rister på hodet.
Stakkars, stakkars de som er fattige, sier de.
Så går de på restaurant og spiser.
Bård er kjempesulten.
Han spiser og spiser, og så drikker han masse brus.
Bård liker brus. Det kribler i magen og det kribler i hodet.
Nå er de ferdige med å spise.
Hva skal vi gjøre nå? spør Bård.
Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove tenker så det knaker.
Kanskje vi skal gå på besøk, sier Remi.
Det synes de andre høres koselig ut.
I et gammelt hus bor Tatjana.
Bård synes at det er et morsomt navn.
Tatjana er veldig søt.Noen holder på å gå i stykker.
Mange mennesker i gaten har fillete klær.
Bård, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove rister på hodet.
Stakkars, stakkars de som er fattige, sier de.
Så går de på restaurant og spiser.Bård er kjempesulten.
Han spiser og spiser, og så drikker han masse brus.
Bård liker brus. Det kribler i magen og det kribler i hodet.
Nå er de ferdige med å spise.
Hva skal vi gjøre nå? spør Bård.
Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove tenker så det knaker.
Kanskje vi skal gå på besøk, sier Remi.
Det synes de andre høres koselig ut.
I et gammelt hus bor Tatjana.Bård synes at det er et morsomt navn.
De snakker og har det hyggelig.
Hva har du lyst til å gjøre nå? spør Tatjana. Bård smiler lurt.
Jeg har lyst til å gi deg en klem, sier Bård.
Det synes Tatjana høres fint ut, så da gir Bård henne en klem.
En god klem.
En skikkelig bjørneklem.Jeg har lyst til å gi deg en klem, sier Bård.
Det synes Tatjana høres fint ut, så da gir Bård henne en klem.
En god klem.
Tatjana lukter godt.
Bård klemmer og klemmer.
Når Bård kommer ut, forteller han Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove at Tatjana ble veldig glad for klemmen.
Jeg ga henne litt penger også, så hun kan kjøpe seg noe fint, sier Bård.
Det synes Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove var koselig gjort av ham.
Det står noen sammen med Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove.
Hei Bård, hva har du gjort? spør de. Har du gitt ei jente en klem?
Bård blir flau.
Nå får du jentelus, sier de.
Bård håper de ikke skal sladre til noen.
De setter seg på flyet og reiser hjem.
Det synes Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove var koselig gjort av ham.
Det står noen sammen med Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove.Hei Bård, hva har du gjort? spør de. Har du gitt ei jente en klem?
Bård blir flau.
Nå får du jentelus, sier de.
Bård håper de ikke skal sladre til noen.
De setter seg på flyet og reiser hjem.Det var koselig i Utlandet. Og Tatjana var snill.
Men nå er Bård hjemme igjen.
Når han kommer hjem, spør Per om han hadde det fint i Utlandet.
Ja da, sier Bård.
Hva gjorde dere, da? spør Per.
Ingenting, sier Bård fort.
Per rister på hodet.
Noen har fortalt meg at du gikk rundt og ga jentene klem, sier Per.
Bård nikker.
Ja, hvisker han. Jeg gjorde det.
Det er mange som synes at det er flaut, sier Per, men det gjør ikke jeg.
Han klapper Bård på skulderen.
Neste gang du reiser, vil jeg være med, sier Per.
Da blir Bård glad.
Han gleder seg til neste gang de skal dra på tur .
Når han kommer hjem, spør Per om han hadde det fint i Utlandet.
Ja da, sier Bård.
Hva gjorde dere, da? spør Per.
Ingenting, sier Bård fort.
Per rister på hodet.
Noen har fortalt meg at du gikk rundt og ga jentene klem, sier Per.
Bård nikker.
Ja, hvisker han. Jeg gjorde det.
Det er mange som synes at det er flaut, sier Per, men det gjør ikke jeg.
Han klapper Bård på skulderen.
Neste gang du reiser, vil jeg være med, sier Per.
Da blir Bård glad.
Han gleder seg til neste gang de skal dra på tur .
mandag, september 19, 2011
Lanseringsfest den 27.
Da er det snart tid for den store lanseringen av antologien "MOT", der jeg har med en novelle.
Det blir drikking og mingling (det ene liker jeg, det andre ikke), og så skal man ikke se bort fra at det blir litt lesing også.
Det blir drikking og mingling (det ene liker jeg, det andre ikke), og så skal man ikke se bort fra at det blir litt lesing også.
tirsdag, september 06, 2011
”Jeg har ikke peiling på hvor mye klokka er, det eneste jeg veit er at jeg har hengt her en stund.”
Dermed er antologien ”MOT” ferdig, og skal ut i butikkene.
Mitt bidrag heter ”Veggpryd”, og er vel egentlig en advarsel mot hva som kan skje hvis man ser en romantisk komedie for mye.
Nå gleder jeg meg bare veldig til å lese de andre bidragene.
Mitt bidrag heter ”Veggpryd”, og er vel egentlig en advarsel mot hva som kan skje hvis man ser en romantisk komedie for mye.
Nå gleder jeg meg bare veldig til å lese de andre bidragene.
mandag, august 08, 2011
Mandag
Egentlig har jeg lagt den bak meg.
”Etter festen” kom ut for et år siden, noen likte den, noen likte den ikke, noen trakk på skuldrene – kort sagt: det var sånn det skulle være.
Jeg holder på med noe annet nå. Noe jeg håper kan bli en bok, men som foreløpig bare er en haug med sider inneholdende en historie som ikke helt henger sammen ennå.
Og der var den: en uventet anmeldelse, i Aftenposten, på deres barne- og ungdomssider.
Tittel: Ikke imponert!
Uka kunne med andre ord ha startet litt bedre.
”Etter festen” kom ut for et år siden, noen likte den, noen likte den ikke, noen trakk på skuldrene – kort sagt: det var sånn det skulle være.
Jeg holder på med noe annet nå. Noe jeg håper kan bli en bok, men som foreløpig bare er en haug med sider inneholdende en historie som ikke helt henger sammen ennå.
Og der var den: en uventet anmeldelse, i Aftenposten, på deres barne- og ungdomssider.
Tittel: Ikke imponert!
Uka kunne med andre ord ha startet litt bedre.
torsdag, juni 30, 2011
Punktum. For så å begynne på nytt.
Det settes snart punktum for juni, og i dag satte jeg punktum for det som er blitt en nesten uoverkommelig bunke papirer, der det et sted langt der inne skal ligge en ungdomsroman.
Men det er nå jobbingen begynner. Ting må klargjøres, detaljer må klemmes inn, slagget må kuttes ut, jeg må prøve å finne ut hva denne historien egentlig handler om.
Tittelen er klar, storyen er uklar. Personene er til tider gåtefulle, hva som skjer med dem henger litt i løse lufta. Men jeg tror det kan gå seg til. Jeg håper det kan gå seg til.
Novellen er korrekturlest og sendt inn til forlaget.
Kontraktene er undertegnet i 10 eksemplarer (da jeg kom til signatur nummer 10, ble jeg et kort øyeblikk i stuss da jeg plutselig ikke husket navnet mitt, så den signaturen ble litt … ugrei), pengene er på vei inn på konto.
Tv-dramaet i to deler er slått sammen til et langt filmmanus. Nå må det kuttes ned og så får vi se om jeg sender det av gårde til noen.
Men hvem skal jeg sende det til?
Og som om ikke dette var nok: Jeg fikk en idé til et ungdomsbokmanus, som jeg trodde var helt vill, men jeg skreiv noen sider på det, og hva skjedde?
Jo, det var en historie på nyhetene som handlet om mye av det samme jeg hadde trodd var helt urealistisk. Så her må man skrive mer.
Men nå begynner sommerferien. Og jeg har bestemt meg for ikke å gjøre den samme feilen som jeg gjorde sist gang jeg hadde ferie; nemlig å ikke skrive et ord. Da holdt jeg på å gå på veggene.
Så her må man finne balansen mellom avslapping, turer og skriving.
Kanskje jeg klarer det denne gangen.
Men det er nå jobbingen begynner. Ting må klargjøres, detaljer må klemmes inn, slagget må kuttes ut, jeg må prøve å finne ut hva denne historien egentlig handler om.
Tittelen er klar, storyen er uklar. Personene er til tider gåtefulle, hva som skjer med dem henger litt i løse lufta. Men jeg tror det kan gå seg til. Jeg håper det kan gå seg til.
Novellen er korrekturlest og sendt inn til forlaget.
Kontraktene er undertegnet i 10 eksemplarer (da jeg kom til signatur nummer 10, ble jeg et kort øyeblikk i stuss da jeg plutselig ikke husket navnet mitt, så den signaturen ble litt … ugrei), pengene er på vei inn på konto.
Tv-dramaet i to deler er slått sammen til et langt filmmanus. Nå må det kuttes ned og så får vi se om jeg sender det av gårde til noen.
Men hvem skal jeg sende det til?
Og som om ikke dette var nok: Jeg fikk en idé til et ungdomsbokmanus, som jeg trodde var helt vill, men jeg skreiv noen sider på det, og hva skjedde?
Jo, det var en historie på nyhetene som handlet om mye av det samme jeg hadde trodd var helt urealistisk. Så her må man skrive mer.
Men nå begynner sommerferien. Og jeg har bestemt meg for ikke å gjøre den samme feilen som jeg gjorde sist gang jeg hadde ferie; nemlig å ikke skrive et ord. Da holdt jeg på å gå på veggene.
Så her må man finne balansen mellom avslapping, turer og skriving.
Kanskje jeg klarer det denne gangen.
mandag, mai 09, 2011
Dette kan bli stygt … II
Og dermed kom tilbakemeldingen på dramamanuset og den var, ikke uventet, ikke utpreget positiv. Formatet passet dårlig, og en mulighet for å utvide det (skrive lenger) kunne de heller ikke se at det var. Men manuskonsulenten hadde et par gode, konstruktive råd.
Derfor tenker jeg nå alternativt. Jeg må kutte ned, slå sammen, utvider en sidehistorie eller to, og hvis det blir som man håper, kan det etter hvert sendes av gårde til en spillefilmkonsulent. Men det er det med framdrift, da. Og så har man også spørsmål som: er dette for smalt? Hvor mange kan være interessert i å se det? Og mens jeg kjente at jeg fullstendig mistet alt som het overskudd når det gjaldt å skrive drama, fortsatte jeg ufortrødent på ungdomsboka, som blir stadig lenger, og snart må slutten komme, og jeg må begynne å kutte, kanskje vise til redaktøren, få kommentarer og skumle spørsmål tilbake …
En merkelig dag, dette. Dramamanuset smalt rett inn i veggen samtidig som skrivingen av ungdomsbok har gått lett. Jeg sitter bak mørke persienner og ute skinner visstnok sola.
Derfor tenker jeg nå alternativt. Jeg må kutte ned, slå sammen, utvider en sidehistorie eller to, og hvis det blir som man håper, kan det etter hvert sendes av gårde til en spillefilmkonsulent. Men det er det med framdrift, da. Og så har man også spørsmål som: er dette for smalt? Hvor mange kan være interessert i å se det? Og mens jeg kjente at jeg fullstendig mistet alt som het overskudd når det gjaldt å skrive drama, fortsatte jeg ufortrødent på ungdomsboka, som blir stadig lenger, og snart må slutten komme, og jeg må begynne å kutte, kanskje vise til redaktøren, få kommentarer og skumle spørsmål tilbake …
En merkelig dag, dette. Dramamanuset smalt rett inn i veggen samtidig som skrivingen av ungdomsbok har gått lett. Jeg sitter bak mørke persienner og ute skinner visstnok sola.
mandag, april 25, 2011
Dette kan bli stygt ...
Dette kan bli stygt, eller kanskje mer sannsynlig: Dette kan bli et forsøk på å sende av gårde noe som forsvinner ut i det store tomrommet.
Jeg har nemlig blitt ferdig med dramamanuskriptet mitt, og uten å tenke noe mer på det (annet enn å skrive et lite synopsis) har jeg sendt det av gårde til rette instans. Forhåpentligvis er det noen der som leser det, noen som (som meg) synes at det er noe her, noe man kan gå videre med.
Men nå er jeg så dårlig til å selge og pitche mine egne ting at … ja … dette kan bli stygt.
Men heller det enn ingenting.
Jeg har nemlig blitt ferdig med dramamanuskriptet mitt, og uten å tenke noe mer på det (annet enn å skrive et lite synopsis) har jeg sendt det av gårde til rette instans. Forhåpentligvis er det noen der som leser det, noen som (som meg) synes at det er noe her, noe man kan gå videre med.
Men nå er jeg så dårlig til å selge og pitche mine egne ting at … ja … dette kan bli stygt.
Men heller det enn ingenting.
søndag, april 03, 2011
Et forsøk på en slags statusoppdatering ...
Siden det har vært et usannsynlig kjedelig vær i Eidsvoll i helga (lavthengende skyer og yr), så har jeg holdt meg inne.
Nei, forresten.
Jeg kan ikke skylde på været. Hadde det vært strålende solskinn, hadde jeg holdt meg inne. Jeg trives innendørs.
Min unnskylding denne gangen (og det er en veldig god en!) er at jeg er i innspurten på mitt dramamanuskript.
Da jeg fortalte en kamerat av meg at jeg holdt på å skrive dramatikk, begynte han å snakke om det var 3 akter osv osv. For en som ikke har gått på kurs og lært sånne ting, så ble jo det naturlige svaret: Jeg aner ikke.
Planen er at det skal være 2 x 58 sider, og per i dag har jeg 1 x 58 sider + 1 x 55 sider, så man kan si jeg nærmer meg … et eller annet. Slutten? Jeg har en følelse av at det er nå jobbingen begynner. Ting må kuttes og flyttes og spisses og jeg veit ikke hva.
Novellen som er skrevet til en Cappelen Damm-samling som kommer til høsten (og har temaet mot), er ferdigskrevet, og har tittelen ”Veggpryd”.
Ungdomsmanuset lever sitt eget liv, men jeg har store planer om å begynne å jobbe å det igjen. Snart. Helt sikkert.
Jeg har til og med gjort research denne gangen: én mail … og svaret jeg fikk var akkurat det jeg hadde håpet å få, så da er det, som man sier, bare velstand.
Nei, forresten.
Jeg kan ikke skylde på været. Hadde det vært strålende solskinn, hadde jeg holdt meg inne. Jeg trives innendørs.
Min unnskylding denne gangen (og det er en veldig god en!) er at jeg er i innspurten på mitt dramamanuskript.
Da jeg fortalte en kamerat av meg at jeg holdt på å skrive dramatikk, begynte han å snakke om det var 3 akter osv osv. For en som ikke har gått på kurs og lært sånne ting, så ble jo det naturlige svaret: Jeg aner ikke.
Planen er at det skal være 2 x 58 sider, og per i dag har jeg 1 x 58 sider + 1 x 55 sider, så man kan si jeg nærmer meg … et eller annet. Slutten? Jeg har en følelse av at det er nå jobbingen begynner. Ting må kuttes og flyttes og spisses og jeg veit ikke hva.
Novellen som er skrevet til en Cappelen Damm-samling som kommer til høsten (og har temaet mot), er ferdigskrevet, og har tittelen ”Veggpryd”.
Ungdomsmanuset lever sitt eget liv, men jeg har store planer om å begynne å jobbe å det igjen. Snart. Helt sikkert.
Jeg har til og med gjort research denne gangen: én mail … og svaret jeg fikk var akkurat det jeg hadde håpet å få, så da er det, som man sier, bare velstand.
lørdag, februar 19, 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)