Dette kan bli stygt … II

Og dermed kom tilbakemeldingen på dramamanuset og den var, ikke uventet, ikke utpreget positiv. Formatet passet dårlig, og en mulighet for å utvide det (skrive lenger) kunne de heller ikke se at det var. Men manuskonsulenten hadde et par gode, konstruktive råd.
Derfor tenker jeg nå alternativt. Jeg må kutte ned, slå sammen, utvider en sidehistorie eller to, og hvis det blir som man håper, kan det etter hvert sendes av gårde til en spillefilmkonsulent. Men det er det med framdrift, da. Og så har man også spørsmål som: er dette for smalt? Hvor mange kan være interessert i å se det? Og mens jeg kjente at jeg fullstendig mistet alt som het overskudd når det gjaldt å skrive drama, fortsatte jeg ufortrødent på ungdomsboka, som blir stadig lenger, og snart må slutten komme, og jeg må begynne å kutte, kanskje vise til redaktøren, få kommentarer og skumle spørsmål tilbake …

En merkelig dag, dette. Dramamanuset smalt rett inn i veggen samtidig som skrivingen av ungdomsbok har gått lett. Jeg sitter bak mørke persienner og ute skinner visstnok sola.

Dette kan bli stygt ...

Dette kan bli stygt, eller kanskje mer sannsynlig: Dette kan bli et forsøk på å sende av gårde noe som forsvinner ut i det store tomrommet.
Jeg har nemlig blitt ferdig med dramamanuskriptet mitt, og uten å tenke noe mer på det (annet enn å skrive et lite synopsis) har jeg sendt det av gårde til rette instans. Forhåpentligvis er det noen der som leser det, noen som (som meg) synes at det er noe her, noe man kan gå videre med.
Men nå er jeg så dårlig til å selge og pitche mine egne ting at … ja … dette kan bli stygt.

Men heller det enn ingenting.