Anmeldelse på Barnebokkritikk.no

"Ingenting blir som før" er i forbindelse med Nordisk Råd blitt anmeldt på Barnebokkritikk.no.
Anmeldelsen kunne vel vært mer positiv, men sånn er det:
http://www.barnebokkritikk.no/en-intens-weekend/#.W7XQmNIUnmg

Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018

Fikk en god start på uka. "Ingenting blir som før" er blant de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018.

Kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift

De to stykkene mine som ble vist under Norsk dramatikkfestival 2017 fikk før jul en kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift av Svante Aulis Löwenborg.

Noen ord om meg på Forlagsliv

I forbindelse med "Ingenting blir som før" er det lagt ut noen ord om og av meg på Forlagsliv.

Ny bok

Ny bok kommer i løpet av august måned. Tittelen er "Ingenting blir som før", og det stilige omslaget er laget av Anders Bergesen.

Man kan lese mer om boka her.

Artikkel i forbindelse med dramatikkfestivalen

Etter at Norsk dramatikkfestival var over, sto det en artikkel - signert Chris Erichsen - på trykk på scenekunst.no.
Artikkelen kan leses her: http://www.scenekunst.no/sak/blottet-for-undertekst-2/

Podcast

I forbindelse med Norsk dramatikkfestival er det blitt spilt inn podcaster med alle dramatikerne, og her er den som ble gjort med meg: https://soundcloud.com/user-19432688/dramatikerpodcast-hans-petter-laberg
Intervjuer er Karen Frøsland Nystøyl.

Ferdig program

Og så er programmet for Norsk dramatikkfestival 2017 lagt ut på dramatikkfestivalens hjemmeside, og jeg har en følelse av at mandag 12. juni kan bli forholdsvis heftig.

"En lykkelig slutt" og "Fokus på kjernevirksomheten"

Jeg hadde bestemt meg.
Å ha med et stykke på Norsk dramatikkfestival 2013 ga såpass mersmak at jeg ville prøve igjen.
Jeg skrev et stykke som jeg sendte inn til festivalen i 2015.
Det ble ikke plukket ut.

Så går det et år.

Festivalen i 2015 var over, og jeg tenkte: "Kanskje jeg skulle skrive et stykke og sende inn …"
Jeg hadde nemlig en idé som jeg syntes var god.
Dem har jeg hatt mange av, få av dem har kommet noe særlig lengre enn "Det var jammen meg en god idé!"
Men jeg begynte å skrive, og det gikk tungt, men det gikk framover, langsomt framover.
Da jeg til slutt begynte å nærme meg slutten, fant jeg ut at jeg godt kunne prøve å skrive ut en annen idé jeg hadde også.
Så mens jeg finpusset på den første teksten, skreiv jeg ut den andre, og dermed ble jeg sittende med to stykker.
Og har man skrevet to stykker, kan man like gjerne sende inn begge to til dramatikkfestivalen.
For man skulle sende inn bidragene anonymt, så hvis juryen ble sittende og le seg i hjel av det håpløse bidraget, visste de i hvert fall ikke hvem som hadde sendt det inn.
Sånt er alltid beroligende.

Jeg sendte inn begge stykkene, og ventet.
Juryen skulle begynne å lese de over 80 innkomne tekstene 1. februar.
Februar gikk.
Mars gikk. Og jeg tenkte at det var det, men det hadde jo vært hyggelig å få en liten refusjonsmail. Store deler av april gikk.

Og så kom det en mail, fra Norsk dramatikkfestival 2017.

11 tekster var blitt plukket ut.
To av dem er mine.

Versting III

Oslo

 

Se på Monolitten

Se på Frognerbadet

Se Waldemars have

Se på kongens tale

 

Oslo

 

Se på Monolitten

Se på Frognerbadet

Se Waldemars have

Se på kongens tale

 

Oslo

 

Hvor kommer du fra?

Hvor vil du dra?

Har du det bra?

Hva er hovedstad?

Versting II

Jeg gikk en tur på stranden

Der så jeg en due

Vagget rundt ganske ensom

Jeg ga den litt brød

Et tegn på liv

Ingen skavanker

Og ingen forsøk på motstand

Ingen forsøk på bløff

Tiden akselerer

Jeg ser du kommer

Lyset over ditt hode

Glorien leger sår

Jeg skifter vinkel

Kommer inn i ditt hode

Skuer ut av dine øyne

Der ute er det vår

Ref

Der ute er det vår

(repeter)

Skjønner at jeg lever

Det er noe som går

Tenner på dine skuldre

Suget etter ditt favn

Dytter korken ned i flaska

Stapper flaska ned i buksa

Går ut på byen

Kjenner ikke noe mer

Ref

Kjenner ikke noe mer

(repeter)

Det står på en TV

Sanger fra 1980

Minner fra 88

Ord fra 75

Husker første gangen

Sitter oppe på min hybel

Suger på min dingdong

Det er noe som lever

Ref

Det er noe som lever

(repeter)

Tar av på bussen

Tar var av sangen

Kar var far fang'n

Bar har svar hang'n?

Hun stoppet i tide

Han stoppet i live

De stopper før vi gir oss

Vi stopper når vi dør

Vi stopper når vi dør

Etc

Vi stopper ikke før

Kort intervju

I dag står det et intervju med meg på trykk i avisen Lister.

Dessverre ble det ikke plass til den siste delen av svaret mitt på spørsmålet "Hva er din favorittbok?", så da kommer det her:

Hva er din favorittbok?

[...]

Den siste boka jeg leste som gjorde skikkelig inntrykk, var "Homo Sapienne" av Niviaq Korneliussen (en debutroman fra en grønlandsk forfatter, bosatt i Danmark, men skriver om unge mennesker i Nuuk. Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Bør oversettes til norsk)

Under er resten av intervjuet:

Versting

Tre av oss som tidligere spilte i Klamsnabel har startet et nytt band: Versting.
Og vi har laget en låt: "Bedre med TV".

Bedre med TV
Sosiale medier, hva skulle jeg gjort uten dem?
Det er der jeg lever, der jeg tjener mine spenn

Men det var bedre med TV
det var bedre med TV
det var bedre med TV
ja, det var bedre med TV

Tankesmier, ah, de tenker for deg
Snertne ideologier, oh, de viser vei

Men, det var bedre med VG
det var bedre med VG
det var bedre med VG
ja, det var bedre med VG

Status - fredag 29. mai

Tilbake fra Lillehammer, der jeg var med på å lese høyt fra "Volum". Boka ble først holdt i en hånd, helt til den begynte å skjelve såpass mye at jeg måtte holde den med begge. Det ble nynnet "Deilig er jorden", det ble sunget "You can't always get what you want". Det ble klappet. Og da jeg kom hjem, lå det et brev i postkassa. I en vinduskonvolutt. Fra et forlag. Jeg la det i en skuff. La en gammel pakkseddel, som jeg av en eller annen grunn har beholdt, oppå brevet, slik at jeg ikke ser det neste gang jeg åpner skuffen. Jeg er nesten sikker på at det er et refusjonsbrev. Nesten, men ikke helt. Jeg har ikke åpnet det ennå, synes det er greit å vente litt. Kanskje noen måneder.

Gratulerer! Igjen!

Gratulerer til Annette Münch som ble vinneren av Østfoldungdommens kritikerpris 2014.
Vel fortjent!
For min egen del må jeg si at det var en ære bare det å bli nominert.

"Jeg prøver å fortelle historier om meg selv uten at noen andre skjønner at det er meg det handler om."

En samling noveller, skrevet av Pedro Carmona-Alvarez, Lars Elling, Tania Kjeldset,  Arne Svingen, Stein Erik Lunde, Aslak Dørum, Liv Eirill Evensen og Frida Ånnevik.
Og jeg.

Boka heter "Volum", og min novelle heter "Jeg som synger".

Gratulerer!

Gratulerer til mine mednominerte: Annette Münch som fikk Brageprisen, og Liv Marit Weberg som for noen dager siden vant Kulturdepartementets litteraturpris.
I et slikt selskap tror jeg at jeg skal begynne å øve meg på å si setningen: "Det var en ære bare det å bli nominert."

Nominert til pris

Det er ikke mye blogging fra meg for tida, men når noe fint skjer bør man jo skrive om det.

"Øynene på veien, hendene på rattet" er nominert til Østfoldungdommens kritikerpris, sammen med "Pappa er et postkort" av Ida Løkås, "Badboy: Steroid" av Annette Münch, og "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" av Liv Marit Weberg.

En veldig hyggelig nyhet å få i begynnelsen av uka.

Noen insisterer på å stille meg spørsmål, og jeg svarer

Den siste måneden har jeg stukket et par tær ut i det offentlige rom, og det ble til et intervju i Eidsvoll Ullensaker blad, og et på nettsiden til Norske barne- og ungdomsforfattere:
EUB: "Skriver best under tidspress" (5/11-13)
NBU: Jobbintervju: Hans Petter Laberg (4/12-13)

To korte tekster om en bok, og om å skrive

I forbindelse med utgivelsen av "Øynene på veien, hendene på rattet" har jeg blogget på "Halve kongeriket" og "Ubok.no":
"Bilkjøring, noe som skjer, og ei jente"
"Å begynne på nytt"