Nei, jeg skal ikke begynne å bekymre meg for om skrivingen går for lett, selv om det selvfølgelig er fristende å gjøre det, og jeg gjør det både titt og ofte, ofte med god grunn, men før jeg ante ordet av det hadde ti sider blitt nesten sytti sider, og historien er tydeligere denne gangen, selv om jeg ikke aner hvordan dette kommer til å ende, verken skrivingen eller historien, men det er noe med å sette seg til maskinen og ha en idé om hva man skal skrive, oppdage at det er et språk der som driver historien videre, noe som ikke var der sist.
Med versjon 1 av teksten gikk jeg og mislikte den helt til jeg faktisk leste det jeg hadde skrevet, og så at det var noe der.
Problemet var at det ikke hang sammen. Det var noen gode enkeltscener, men det ble ikke en historie man MÅTTE lese. Er det det nå? Om ikke annet er det for meg en historie jeg i større grad MÅ skrive, og da får det blir som det blir.
Jeg har satt en deadline for meg selv: 1. mars.
Når jeg kommer dit, skal jeg se hvor mye jeg har igjen. Da må jeg nesten ha en slutt i hodet. Kanskje jeg dessuten behøver bare å kutte 50 % av teksten, før jeg jobber videre.
Kanskje den aldri blir ferdig.
3 kommentarer:
dette byrjar likna noko! stå på!
Flott, HP - det blir nok greie på det!
Godt å ha en heia-gjeng.
Takk Oddmund og Siri!
Om det nå går til helvete med det jeg skriver nå eller ikke - det er i hvert fall mye morsommere å skrive enn sist gang.
Legg inn en kommentar