Noen ganger får man en tilbakemelding der man veit at man ikke har noe annet valg enn å starte på nytt.
Som nå.
Jeg starter på nytt.
Men heldigvis inneholdt tilbakemelding en setning som trigget et eller annet i den treige materien jeg kaller hjernen min. En idé til hvordan dette kan gjøres, og det kan bli bra.
Jeg har tjue sider tekst til en mulig ungdomsbok.
Det ligger noe der i det jeg har som jeg må ta tak i.
Det er vel snakk om å tørre. Det har jeg ikke gjort hittil, jeg har i stedet feiget ut.
Da er det greit å ha flere gode lesere som på hver sin måte forteller meg det.
3 kommentarer:
Go go go! Kjenner meg igjen. Tør det! Kom igjen!
Takk skal du ha, Charlotte! Jeg trodde det skulle bli hardt å stryke 100 sider, men i stedet var det en befrielse. Ny historie, uten slagg. Forhåpentligvis.
heia deg! du tør du! du er tøff, i pysjamas og i frakk!
Legg inn en kommentar