Så sitter man der …

Så sitter man der, på hjemmekontoret sitt, og skal skrive.
Man har nemlig fått stipend og på grunn av det kan man ta seg permisjon fra jobben i et par måneder. For å skrive.
Man har flere ting man vil skrive på. Et par bøker, kanskje. En idé til noe for lerretet eller skjermen.
Man har fått en forespørsel om å skrive en novelle til en antologi, men aner ikke hva man skal skrive om.
Så leser man bloggen til en annen forfatter. Denne forfatteren har fått den samme forespørselen og forteller om at hun våkner opp en natt med en idé til en novelle, og når morgenen kommer, er ideen like sterk. Så nå kan hun bare sette igang med å skrive.
Selv sitter man og lurer på om forlaget skal få beskjed om at det ikke blir noen novelle.

Og huset er kaldt og lukter parafin.
Det var en mann her i går og renset ovnen, byttet veke, kjørte i gang oljefyren. Etter et par timer stinket det parafin i hele huset, og tanken gikk tom. Så i dag skal det fylles parafin og oljemannen kommer på besøk igjen for å se hva som kan være galt.

Og man sitter på hjemmekontoret sitt med musikk på øret for å stenge ute alt det andre.
I dag skal man skrive på en roman. Neste uke skal man skrive på en ungdomsroman. Sannsynligvis blir det ikke noe av noen av dem.

Men man har fått stipend. Man har fått permisjon. Man sitter her foran maskinen og skal skrive.