onsdag, mai 09, 2012

Når det butter (og det gjør det)

Jeg merker at jeg har gnålt litt om denne teksten min, Den som var en roman, så var den en innsendt roman, deretter en refusert roman, før den ble ti sider og begynnelsen på en ny roman.


Det nye forsøket ble sendt inn til forlaget like før påske, og så var det bare å vente på tilbakemeldingen. Og den kom. Og den var bedre. Mye bedre. Redaktøren så faktisk noe av verdi i teksten. Den hadde fått en nødvendighet som den andre ikke hadde. Men den henger ennå ikke helt sammen. Handlingen springer, viktige personer forsvinner, enkelte personer framstår som postulater (det sies at de er viktige, men vises ikke hvorfor de er viktige). Slutten kom for brått.

Kort sagt, det var en del å ta tak i. Og nå tar jeg tak i det. Problemet er at det som skrives ikke er noe bra. Jeg vil at teksten skal danse Svanesjøen, men alt jeg skriver ender opp som Svanesjøen iført cloggs. Det er ikke bra. Kanskje det kan bli det.

Da er det veldig greit å lese blogger som forteller en at man ikke er alene. Ingelin skriver mye bedre om dette enn jeg.

Jeg klør meg i hodet til fullmånen kommer fram. Jeg drikker kaffe og forsøker å tyde mine håndskrevne notater. De var gode i går. De er ikke gode i dag.

Teksten var nødvendig. Det er den fremdeles, men jeg er redd for at den skal ende opp som en hakkete, usmidig samling påstander som ingen andre vil lese.

Min eneste trøst er at sånn er det hver gang, og det har da gått på et vis da også. En annen historie som har begynt å få liv og form, må vente. Drama-manuset som jeg var kommet godt i gang med, blir ikke ferdig på denne siden av nyttår.

Sånn er det. Sånn må det bare være.

2 kommentarer:

Ingelin sa...

Det er lov å sutra litt over at det ikkje berre er å rista ei bok ut av ermet. Kreative kriser er bra! Det er teksten som fortel deg at no skriv du berre tull, no er eg ikkje bra. Viss ein berre skriv i veg likevel, så blir ein mindre sjølvkritisk og ein slappare forfattar og kanskje til og med ein dårligare forfattar enn ein var. Hallo, det er berre skikkelig krise! Forfattarar er ei yrkesgruppe som eg meiner at bør ha lov til å tenka seg om ein eller tusen gonger ekstra, fordi bøker skal vera viktige. Morfaren min sa: Du skal ha respekt for det skrivne ordet, for du kan ikkje ta det tilbake. Det sit i ryggmargen. Tenk først, så skriv. Det å tenka og grubla er halve jobben. Men av og til er det så lett å gløyma. Det blir svanesjå HP, når du har tenkt ferdig:-)

Ingelin sa...

Svanesjø ikkje svanesjå... Blei litt ivrig, hehe:-)