torsdag, juni 30, 2011

Punktum. For så å begynne på nytt.

Det settes snart punktum for juni, og i dag satte jeg punktum for det som er blitt en nesten uoverkommelig bunke papirer, der det et sted langt der inne skal ligge en ungdomsroman.
Men det er nå jobbingen begynner. Ting må klargjøres, detaljer må klemmes inn, slagget må kuttes ut, jeg må prøve å finne ut hva denne historien egentlig handler om.

Tittelen er klar, storyen er uklar. Personene er til tider gåtefulle, hva som skjer med dem henger litt i løse lufta. Men jeg tror det kan gå seg til. Jeg håper det kan gå seg til.

Novellen er korrekturlest og sendt inn til forlaget.
Kontraktene er undertegnet i 10 eksemplarer (da jeg kom til signatur nummer 10, ble jeg et kort øyeblikk i stuss da jeg plutselig ikke husket navnet mitt, så den signaturen ble litt … ugrei), pengene er på vei inn på konto.

Tv-dramaet i to deler er slått sammen til et langt filmmanus. Nå må det kuttes ned og så får vi se om jeg sender det av gårde til noen.
Men hvem skal jeg sende det til?

Og som om ikke dette var nok: Jeg fikk en idé til et ungdomsbokmanus, som jeg trodde var helt vill, men jeg skreiv noen sider på det, og hva skjedde?
Jo, det var en historie på nyhetene som handlet om mye av det samme jeg hadde trodd var helt urealistisk. Så her må man skrive mer.

Men nå begynner sommerferien. Og jeg har bestemt meg for ikke å gjøre den samme feilen som jeg gjorde sist gang jeg hadde ferie; nemlig å ikke skrive et ord. Da holdt jeg på å gå på veggene.
Så her må man finne balansen mellom avslapping, turer og skriving.
Kanskje jeg klarer det denne gangen.