torsdag, april 28, 2016

"En lykkelig slutt" og "Fokus på kjernevirksomheten"

Jeg hadde bestemt meg.
Å ha med et stykke på Norsk dramatikkfestival 2013 ga såpass mersmak at jeg ville prøve igjen.
Jeg skrev et stykke som jeg sendte inn til festivalen i 2015.
Det ble ikke plukket ut.

Så går det et år.

Festivalen i 2015 var over, og jeg tenkte: "Kanskje jeg skulle skrive et stykke og sende inn …"
Jeg hadde nemlig en idé som jeg syntes var god.
Dem har jeg hatt mange av, få av dem har kommet noe særlig lengre enn "Det var jammen meg en god idé!"
Men jeg begynte å skrive, og det gikk tungt, men det gikk framover, langsomt framover.
Da jeg til slutt begynte å nærme meg slutten, fant jeg ut at jeg godt kunne prøve å skrive ut en annen idé jeg hadde også.
Så mens jeg finpusset på den første teksten, skreiv jeg ut den andre, og dermed ble jeg sittende med to stykker.
Og har man skrevet to stykker, kan man like gjerne sende inn begge to til dramatikkfestivalen.
For man skulle sende inn bidragene anonymt, så hvis juryen ble sittende og le seg i hjel av det håpløse bidraget, visste de i hvert fall ikke hvem som hadde sendt det inn.
Sånt er alltid beroligende.

Jeg sendte inn begge stykkene, og ventet.
Juryen skulle begynne å lese de over 80 innkomne tekstene 1. februar.
Februar gikk.
Mars gikk. Og jeg tenkte at det var det, men det hadde jo vært hyggelig å få en liten refusjonsmail. Store deler av april gikk.

Og så kom det en mail, fra Norsk dramatikkfestival 2017.

11 tekster var blitt plukket ut.
To av dem er mine.

mandag, januar 25, 2016

Versting III


Oslo
 
Se på Monolitten
Se på Frognerbadet
Se Waldemars have
Se på kongens tale
 
Oslo
 
Se på Monolitten
Se på Frognerbadet
Se Waldemars have
Se på kongens tale
 
Oslo
 
Hvor kommer du fra?
Hvor vil du dra?
Har du det bra?
Hva er hovedstad?

Versting II



Jeg gikk en tur på stranden
Der så jeg en due
Vagget rundt ganske ensom
Jeg ga den litt brød

Et tegn på liv
Ingen skavanker
Og ingen forsøk på motstand
Ingen forsøk på bløff

Tiden akselerer
Jeg ser du kommer
Lyset over ditt hode
Glorien leger sår

Jeg skifter vinkel
Kommer inn i ditt hode
Skuer ut av dine øyne
Der ute er det vår

Ref
Der ute er det vår
(repeter)

Skjønner at jeg lever
Det er noe som går
Tenner på dine skuldre
Suget etter ditt favn

Dytter korken ned i flaska
Stapper flaska ned i buksa
Går ut på byen
Kjenner ikke noe mer

Ref
Kjenner ikke noe mer
(repeter)

Det står på en TV
Sanger fra 1980
Minner fra 88
Ord fra 75

Husker første gangen
Sitter oppe på min hybel
Suger på min dingdong
Det er noe som lever

Ref
Det er noe som lever
(repeter)

Tar av på bussen
Tar var av sangen
Kar var far fang'n
Bar har svar hang'n?

Hun stoppet i tide
Han stoppet i live
De stopper før vi gir oss
Vi stopper når vi dør

Vi stopper når vi dør
Etc
Vi stopper ikke før

mandag, januar 11, 2016

Kort intervju

I dag står det et intervju med meg på trykk i avisen Lister.

Dessverre ble det ikke plass til den siste delen av svaret mitt på spørsmålet "Hva er din favorittbok?", så da kommer det her:
Hva er din favorittbok?
[...]
Den siste boka jeg leste som gjorde skikkelig inntrykk, var "Homo Sapienne" av Niviaq Korneliussen (en debutroman fra en grønlandsk forfatter, bosatt i Danmark, men skriver om unge mennesker i Nuuk. Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Bør oversettes til norsk)

Under er resten av intervjuet:

mandag, september 28, 2015

Versting

Tre av oss som tidligere spilte i Klamsnabel har startet et nytt band: Versting.
Og vi har laget en låt: "Bedre med TV".

Bedre med TV
Sosiale medier, hva skulle jeg gjort uten dem?
Det er der jeg lever, der jeg tjener mine spenn

Men det var bedre med TV
det var bedre med TV
det var bedre med TV
ja, det var bedre med TV

Tankesmier, ah, de tenker for deg
Snertne ideologier, oh, de viser vei

Men, det var bedre med VG
det var bedre med VG
det var bedre med VG
ja, det var bedre med VG

fredag, mai 29, 2015

Status - fredag 29. mai



Tilbake fra Lillehammer, der jeg var med på å lese høyt fra "Volum". Boka ble først holdt i en hånd, helt til den begynte å skjelve såpass mye at jeg måtte holde den med begge. Det ble nynnet "Deilig er jorden", det ble sunget "You can't always get what you want". Det ble klappet. Og da jeg kom hjem, lå det et brev i postkassa. I en vinduskonvolutt. Fra et forlag. Jeg la det i en skuff. La en gammel pakkseddel, som jeg av en eller annen grunn har beholdt, oppå brevet, slik at jeg ikke ser det neste gang jeg åpner skuffen. Jeg er nesten sikker på at det er et refusjonsbrev. Nesten, men ikke helt. Jeg har ikke åpnet det ennå, synes det er greit å vente litt. Kanskje noen måneder.

mandag, april 06, 2015

Love, Lay Me Blind

Det blir ikke stort vakrere enn dette.
The White Birch.
Love, Lay Me Blind.

torsdag, april 02, 2015

Gratulerer! Igjen!

Gratulerer til Annette Münch som ble vinneren av Østfoldungdommens kritikerpris 2014.
Vel fortjent!
For min egen del må jeg si at det var en ære bare det å bli nominert.