torsdag, februar 10, 2011

Og der var veggen, gitt!

To måneder varte den, permisjonen, og nå er jeg tilbake i full jobb igjen. Tilbake til lesestund og rydding i hyller og forsøk på å legge ut informasjon på kommunens hjemmeside og ignorering av mailer som forteller meg at jeg har fakturer til forfall i Agresso. Nei. Jeg vil ikke! Jeg vil sitte hjemme og skrive.
I løpet av de to månedene kom jeg godt i gang med ungdomsboka, jeg skrev en episode av noe tv-dramagreier (som jeg har sendt av gårde til folk som skal gi meg en tilbakemelding på det) og ble nesten ferdig med en novelle.

Men nå er det slutt.
Nå sitter jeg her. Og i dag skal jeg jobbe til 19, i morgen er det lesestund, og neste uke kommer en gjeng med barnehagebarn på besøk, og så skal jeg forberede vinterferieaktiviteter.
Men jeg vil ikke. Jeg vil sitte hjemme og skrive.

Veggen skled fortere og fortere mot meg, og i dag traff den meg midt på min temmelig omfattende nese.
Jeg kunne plutselig ikke lenger bruke store deler av formiddagen på å forberede meg til å skrive. Jeg måtte begynne med en gang, klokka åtte. Klokka ti skulle jeg være ferdig, for da måtte jeg stampe meg vei gjennom snødrevet til jobb.

Men jeg ville ikke. Jeg vil ikke!

Ungdomsromanen har et par kapitler igjen før jeg skal se på det jeg har gjort, tv-dramaet har en episode igjen, og novellen trenger en liten opprydding.

Det er ikke håpløst.
Dunker jeg hodet lenge nok mot veggen, gir den etter.

4 kommentarer:

Siri sa...

Liker etiketter "sutring"

HP, min venn, jeg minnes det var mye Facebook og andre ting da du hadde permisjon? Skjønt det var vel ikke det at du ville være på jobb istedenfor...

Ok, sender over trøsteklem jeg.

HPL sa...

Det er helt riktig, Siri. Jeg var en del inne på fb for å hvile hodet. Det blir fort til det når man sitter fra 8 om morgenen til 4-5 på ettermiddagen og skal skrive skjønnlitteratur. Og da jeg hadde permisjon, tenkte jeg ikke et sekund på jobben, men når jeg er på jobb, tenker jeg mye på å være hjemme.
Det er bare en omstilling, dette, men jeg synes det er greit å få det uuut.

Charlotte sa...

Føler med deg. Lykke til med omstillingen. Måtte den bli så smertefri som mulig.

nils sa...

Du får finne på noe morsomt i helgen, da vettu!

Kult ord i "ordbekreftelsen" - updroon, det må ha noe med optimistisk monoton musikk å gjøre