fredag, november 06, 2009

Nesodden! Rælingen!! Vestby!!! Ullensaker!!!! THE WORLD!!!!!

Og dermed er leiebilen (eller bandbussen) levert inn og jeg kan trekke pusten etter en tidagers skoleturné som strakte seg over tre uker.
Dette betyr Laberg med utskrift fra googlemaps i fanget mens han lurer på hva faen 3. avkjøring i ei rundkjøring er for noe.
Eller det kunne ha betydd det hvis jeg ikke hadde vært såpass trygghetsnarkoman at jeg kjørte til de skolene jeg skulle til dagen før jeg skulle være der, sånn at jeg ikke skulle stresse med å finne veien dagen etter.

Det er jo bestandig ganske spennende å oppdage hvor godt forberedt elevene.
Veit de hvem jeg er? Har de lest noen av bøkene mine?
Som oftest er svaret nei og … nei.
Og det er et greit utgangspunkt å ha. Det betyr at jeg må advare dem om at de neste 45 minuttene kan bli de lengste i deres liv, eller så kan det bli ganske gøy. Det kommer helt an på hvor mye de er med. For jeg – jeg gjør ikke noe annet enn å snakke.
Alltid like morsomt når en lærer spør meg hva jeg trenger til timen og svaret er ”et glass vann”.

Denne turneen har vært litt som de andre jeg har vært på, og samtidig ganske så annerledes. Jeg har ikke behøvd å skjelle ut noen tiendeklassinger fordi de oppførte seg som drittsekker (som jeg måtte sist gang jeg var ute), men jeg opplevde å se en elev som provoserte læreren sin såpass at han etter mye diskusjon ble dratt (langs golvet) ut av klasserommet, mens han smilte som en sol.
Eller så var det ved et tilfelle den litt merkelige opplevelsen av at den mest negative i rommet viste seg å være læreren. Jeg har en følelse av at min sans for humor ikke falt heeelt i smak, og dessuten var begynnelsen på ”HoneyBunny” spekulativ, fikk jeg vite.

Men ellers: masse flotte ungdommer som viser at de synes det er fint at jeg er på besøk (hvem jeg nå enn er) og som stiller spørsmål som er både lette å svare på og helt umulige.
Og selv om jeg ved et tilfelle opplevde at verken lærere eller elever hadde fått med seg at jeg skulle komme, så utviklet dagen seg til å bli aldeles strålende.

Nå er det heldigvis et halvt år til neste gang jeg skal ut på tur. Heldigvis fordi det er temmelig intenst mens det står på.
Den nærmeste uka blir hektisk, med Eirik Newth og Levi Henriksen på besøk i Eidsvoll bibliotek, og så fire dager (11 økter á 45 minutter) med litteraturformidling på 8. trinn.

Jeg tror jeg trenger ferie snart …

6 kommentarer:

elis lesebabbel sa...

Ja det har du jammenmeg fortjent!

Lærere asså!

petter sa...

Godt jobbet. Betaler biblioteket mye for et besøk av Levi?

HPL sa...

Petter: I følge voksenbibliotekaren følger Levi H. forfattersentrums satser. Om det er minstesatsen det er snakk om er jeg litt mer usikker på ...

petter sa...

Ok. Jeg forstår. Vi diskuterer litt på jobb om hvorvidt forfattere som er på besøk hos oss,kan/bør ta seg betalt. Vår lokale bokhandler er alltid tilstede og selger godt med bøker av forfattergjesten.Hva syns du?

P.s. jeg tror jeg vet hva du vil svare, men trenger flere tunge argumenter i diskusjon med mine kollegaer.

HPL sa...

Stort sett tjener forfatteren ikke noe på at bokhandelen selger hans bøker. Hvis man skal se ut i fra mitt utgangspunkt, så er det sånn at jeg får betalt for et opplag, og det vil si de eksemplarene som blir trykket opp av forlaget (for en b.& u.bok 2500 eks) og innkjøpt på fond eller selges i bokhandelen. Dette betyr at bokhandlerne må selge så mange eks at forlaget bestemmer seg for å trykke opp et nytt opplag. Først da tjener forfatteren ekstra penger (for det nye opplaget).
Nå er det jo ikke sånn med alle forfattere. Jeg har aldri brukt annet enn standardavtalen som er utarbeidet av forfatterforeningene og forlagene i fellesskap, men enkelte forfattere forhandler sikker direkte med forlaget. Dette er så vidt jeg veit de som selger mye bøker uansett.

Men jeg synes jo ærlig talt at en forfatter bør få betalt for et oppdrag. Det er jo det samme om vedkommende har en bok i handelen på det tidspunktet. Man betaler jo for opplevelsen av en forfatter som formidler sin bok. Når det kommer til stykket er det ikke et besøk for forfatteren, med en del av jobben til vedkommende.
Eller forventer dine kolleger at forfdatteren bare skal møte opp for å være grei?
Og så snakker man opp at bibliotekarer blir tatt for gitt ... Jeez!

PS. Levi H måtte avlyse sitt oppdrag. Dette er en tid med mye sykdom.

petter sa...

Takk for gode argumenter.