mandag, juni 02, 2008

Hvorfor jeg er bibliotekar ...

Eli har tydeligvis fått det for seg at å spørre om min vei til bibliotekaryrket (og mine tanker rundt det å være bibliotekar) var en smart ting å gjøre.
Ja ja ... Jeg har forsøkt å svare etter beste evne. Håper det er bra nok for deg, Eli!

1. Hvorfor begynte du på bibliotekstudiet?
Var alltid innom biblioteket i Nittedal i oppveksten, men da jeg var ferdig med arbeidsuka på Deichman på Frogner (samme uka Lennon ble skutt), var jeg fast bestemt på at bibliotekar skulle jeg i hvert fall aldri bli!
Etter flere år som lagerarbeider (et høydepunkt var jo da jeg var vikar på Hakon-lageret på Skårer og fikk beskjed om at hvis jeg søkte, så kunne jeg nok få fast jobb og det jeg tenkte var "Ja, det er jo det jeg har drømt om. Gitt") bestemte jeg meg for at jeg måtte komme meg litt høyere i hierakiet, så jeg søkte på UIO (statsvitenskap) og bibliotekhøgskolen, og kom inn begge steder.
Hvorfor valgte jeg det siste? Fordi jeg innbilte meg at miljøet var mindre der, og det var noe jeg foretrakk. Det var i hvert fall ikke noe jeg angret på. Selv om jeg oppdaget at katalogisering virkelig får fram det verste i folk.

2. Hvor og hva jobber du med i dag?
Jobber ved Eidsvoll bibliotek som barne- og ungdomsbibliotekar.

3. Hva brenner du for i jobben din?
Får litt prestefølelse når man snakker om å brenne for noe, men er jo mest opptatt av formidlingsbiten. Føler meg alltid ekstremt oppløftet etter å ha besøkt en skoleklasse, og kan flyte ganske lenge på det.

4. Hva ville du jobbet med om du ikke var bibliotekar?
Da ville jeg nok ha gjort det samme som jeg gjør nå, bortsett fra at jeg ikke hadde jobbet som bibliotekar.

2 kommentarer:

Eli sa...

Etter beste evne er da bra nok for meg!


Gratulerer med nytt fint bilde på profilen! Deichman på Frogner? Du mener muligens Bogstadveien filial som strengt tatt lå mot Industrigata. (Herregud er du så gammel :-)

HPL sa...

Bogstadveien var det, ja. :-) Det var såpass lenge siden at jeg ikke helt klarte å plassere det.
Nå skal det sies at folkene var hyggelige (eller så hyggelige som deichman-folk kan få blitt), men det ble litt for mye av å sette på plass bøker og rydde i hyllene.
Holder man på med det i ei uke blir man på en måte mettet.
Jeg kan vel såvdt huske noe utlånsgreier også, men det var så sære greier at jeg ikke helt kan beskrive det ... var det noen kort som ble fotografert? Hm ...
Men for å si det sånn, jeg hadde valget mellom Deichman og Ansgar misjonshotell (obligatorisk antrekk: mørke sko og terylénbukser), så da sa det seg selv at jeg valgte Deichman.

Profilbildet ble ikke tatt imot med stor glede i heimen, særlig ikke etter at jeg begynte å omtale meg selv som mr. Toad. ;)