fredag, september 26, 2008
onsdag, september 24, 2008
Et tips til politiet
"Kreditorer jakter på skjult Baasland-formue," leser jeg i VG.Mitt tips ville være å sjekke alle rutebilstasjoner i Arendalsområdet.
Noe sier meg at pengene vil befinne seg der.
mandag, september 22, 2008
"Når jeg sier "horete", så setter jeg det i anførselstegn!"
Et spørsmål:
Er det bare jeg som ble litt skremt av å høre på Cathrine Krøger på lørdagens "Ukeslutt"? (hvis lenka fungerer, så er det ca 21 minutter ut i sendingen)
Dama gikk jo fullstendig bananas i debatten med Rune Belsvik.
Sitatet i tittelen på denne postingen kom fra Dagbladets anmelder, og det er vel kanskje noen som bør påpeke at når man bruker slike ord i en debatt om Belsviks bok, så har man et litt .... fattig språk. Man kan vel gå så langt som å si at Krøger bruker et veldig voksent ord (i anførselstegn eller ikke) for å stemple en ni år gammel jente.
Men hun gjør det vel i god mening, så da er det jo greit. Ikke sant?
[Oppdatering, kl 15.41: Det går an å laste ned programmet fra denne siden]
Er det bare jeg som ble litt skremt av å høre på Cathrine Krøger på lørdagens "Ukeslutt"? (hvis lenka fungerer, så er det ca 21 minutter ut i sendingen)
Dama gikk jo fullstendig bananas i debatten med Rune Belsvik.
Sitatet i tittelen på denne postingen kom fra Dagbladets anmelder, og det er vel kanskje noen som bør påpeke at når man bruker slike ord i en debatt om Belsviks bok, så har man et litt .... fattig språk. Man kan vel gå så langt som å si at Krøger bruker et veldig voksent ord (i anførselstegn eller ikke) for å stemple en ni år gammel jente.
Men hun gjør det vel i god mening, så da er det jo greit. Ikke sant?
[Oppdatering, kl 15.41: Det går an å laste ned programmet fra denne siden]
fredag, september 19, 2008
Akk, den progressive ungdommen
Leser en artikkel i tidsskriftet Bibliotekaren om høstens nye studenter på bibliotekarstudiet ved Høgskolen i Oslo. Med spente blikk og blussende kinn står de der ved kunnskapens porter og ennå aner de ikke Deweynummeret for ”Fôring av svin”.
Og jeg leser og leser og så plutselig, helt ut av det blå, kommer følgende sitat, som gjør meg sikker på at på bibliotekhøgskolen finnes det de som synes det er greit med fremskritt, men alt med måte!
Er det bare jeg som får en litt pirrende følelse?
Og jeg leser og leser og så plutselig, helt ut av det blå, kommer følgende sitat, som gjør meg sikker på at på bibliotekhøgskolen finnes det de som synes det er greit med fremskritt, men alt med måte!
Ingen av de to er datanerder. – Heller håndgripelige ting som gode gammeldagse bøker, i stedet for alt dette med blogger og sånt.
Er det bare jeg som får en litt pirrende følelse?
torsdag, september 18, 2008
Og nå ... SEX!
Ser at Barnebokkritikk har en lang og god anmeldelse av Rune Belsviks "Tjuven" (og hvis du vil vite hva som skjer hvis man løfter på en stein og lar beboerne der si sitt, kan man gå til denne siden og skrålle ned til kommentarfeltet. Liker særlig godt den gjennomreflekterte kommentaren: "Dette er perverst, barn må få utfolde seg seksuelt uten at vi voksne skal delta i deres lek. Pedofil kaller menn slike som skal delta i barna naturlige seksuelle leker." Det er så vakkert, atte!) ...
Da jeg kom ned til på siden, var det en sånn "Nå har du lest denne anmeldelsen og hvis du vil lese om lignende ting, så har du disse titlene"-sak, og ... heisann!
Der var det en kjent tittel! På toppen av lista, til og med.
Bok gis bort!
Av en eller annen grunn (antageligvis har det med flytting fra en adresse til en annen å gjøre), har Amazon sendt meg to eks av Dave Simpsons "The Fallen - Searching for the missing members of The Fall".Jeg trenger bare ett, men har ikke lyst til å selge boka heller. Så den gis bort.
Hvis det er noen som har lyst på eksemplar nr to av boka, er det bare å gi meg beskjed, så kan vi finne ut av hvor mye det blir i porto.
For den gidder jeg ikke å betale.
[Oppdatering, kl. 12.42: Og dermed har noen ropt "sjappas!" og får boka]
tirsdag, september 16, 2008
Selv om jeg bor i en labyrint av banankasser og ikeapappesker, må jeg jo lese litt også!
Glemte jo helt å si (euforisk som jeg var etter mitt Nær En Living Legend-opplevelse) at jeg handlet inn noen bøker i Stavanger også.
Biblioteket på Sølvberget selger nemlig jevnt og trutt ut kasserte bøker til 5 kr stk, og jeg klarte å albue meg inn i køen og raske med meg "Frøken Markussens rykte" av Selveste Per Knutsen, "Dager uten sko" av Sverre "Sjefen" Henmo, og "Noe som hjelper" av Mona … eh … - Mona Høvring.
I tillegg delte biblioteket ut "Kaninbyen" av Arild Rein.
Leste Rein sin bok for å få tida til å gå i Stavanger, og den var vel lettlest og grei nok.
Problemet med den var vel det at han egentlig ikke hadde noen skikkelig historie å fortelle. Å ha en misantropisk protagonist (jøss, Laberg fører et avansert sprog!) er ikke nok. I hvert fall ikke hvis denne personen ikke har noe bedre å ralle mot enn feite, late og oljete stavangerfolk under Gladmat-festivalen.
Vel hjemme begynte jeg på "Frøken Markussens rykte".
Hadde allerede forsøkt meg på denne for en god stund siden, men ga opp, siden jeg ble så irritert på fortellerstemmen. Det er et eller annet med pertentlige herrer godt oppe i årene som … ja, jeg sier det rett ut: De irriterer livet av meg. Og det gjorde denne karen også, men jeg leste boka og den var god. Men det er et eller annet skikkelig rart med å lese en bok der man skjønner hva som foregår og det blir fortalt av en voksen person som på en måte har synsvinkelen til en 11 år gammel gutt, dvs han forteller konsekvent ut fra hvordan han opplevde det som 11-åring, uten å komme med noen oppklaringer ut fra voksenperspektivet.
Hm.
Var det forståelig?
Ellers shoppet jeg cd-er. To til kr 59 per stk. Og det var "Stax Chartbusters Volume 2" og "Trout mask replica" med Captain Beefheart and his Magic Band (som jeg bare har hatt på vinyl).
Det var det.
For tiden har jeg som før sagt fullt opp med flytting + at biblioteket oversvømmes av 1. klassinger som skal se biblioteket - i regi av Den Kulturelle Skolesekken.
Bare kall meg Onkel Hans Petter.
Biblioteket på Sølvberget selger nemlig jevnt og trutt ut kasserte bøker til 5 kr stk, og jeg klarte å albue meg inn i køen og raske med meg "Frøken Markussens rykte" av Selveste Per Knutsen, "Dager uten sko" av Sverre "Sjefen" Henmo, og "Noe som hjelper" av Mona … eh … - Mona Høvring.
I tillegg delte biblioteket ut "Kaninbyen" av Arild Rein.
Leste Rein sin bok for å få tida til å gå i Stavanger, og den var vel lettlest og grei nok.
Problemet med den var vel det at han egentlig ikke hadde noen skikkelig historie å fortelle. Å ha en misantropisk protagonist (jøss, Laberg fører et avansert sprog!) er ikke nok. I hvert fall ikke hvis denne personen ikke har noe bedre å ralle mot enn feite, late og oljete stavangerfolk under Gladmat-festivalen.
Vel hjemme begynte jeg på "Frøken Markussens rykte".
Hadde allerede forsøkt meg på denne for en god stund siden, men ga opp, siden jeg ble så irritert på fortellerstemmen. Det er et eller annet med pertentlige herrer godt oppe i årene som … ja, jeg sier det rett ut: De irriterer livet av meg. Og det gjorde denne karen også, men jeg leste boka og den var god. Men det er et eller annet skikkelig rart med å lese en bok der man skjønner hva som foregår og det blir fortalt av en voksen person som på en måte har synsvinkelen til en 11 år gammel gutt, dvs han forteller konsekvent ut fra hvordan han opplevde det som 11-åring, uten å komme med noen oppklaringer ut fra voksenperspektivet.
Hm.
Var det forståelig?
Ellers shoppet jeg cd-er. To til kr 59 per stk. Og det var "Stax Chartbusters Volume 2" og "Trout mask replica" med Captain Beefheart and his Magic Band (som jeg bare har hatt på vinyl).
Det var det.
For tiden har jeg som før sagt fullt opp med flytting + at biblioteket oversvømmes av 1. klassinger som skal se biblioteket - i regi av Den Kulturelle Skolesekken.
Bare kall meg Onkel Hans Petter.
fredag, september 12, 2008
onsdag, september 10, 2008
mandag, september 08, 2008
"Steintøft fra stein-ansiktet"
The Fall-konserten lørdag får en sekser i dagens Stavanger Aftenblad. Litt småfeil her og der i anmeldelsen, men ellers er det en god beskrivelse av kvelden.
søndag, september 07, 2008
Good evening! We are The Fall!
Og dermed står jeg på Sola og blogger dette - mens jeg fremdeles har det friskt i minne.
Kom til Stavanger i går morges og vaset rundt i byen mens jeg ventet på at frk. T (som skulle låne meg en krok å krølle meg sammen i om natta) skulle bli ferdig på jobb.
Jeg rakk å lese "Kaninbyen", som Stavanger bibliotek deler ut, mens jeg ventet.
The Fall var en storslagen opplevelse. Det er et eller annet med å stå helt fremme ved scenen og se en Mark E. Smith i absolutt godlune og full av faen (mye rart den mannen kan gjøre med mikrofoner, stativ og ledninger ... minnet meg til tider om barne-tvserien To gode naboer) ... Vel verdt å få hoste opp nesten to tusen spenn for.
Dagen etter kommer jeg til Sola, og hvem står utenfor og tar seg en røyk? Mark E. Smith og kona. Skal man gå bort og takke for konserten? Å nei, da. Man går bare inn og får seg boardingkort.
Så står man i køen til sikkerhetskontrollen og venter på å komme helskinnet gjennom, og hvem stiller seg i køen bak meg så han blir stående rett overfor meg? Jo da, Mark E. Smith og resten av The Fall. Takket jeg for konserten i går? Å nei da!
Så står man i Narvesen med en Farris i hånd og skal betale for den. Hvem kommer ruslende bortover i retning herretoalettet? Mark E. Smith!
Sa jeg noe? Denne gangen bestemte jeg meg for at jeg skulle si noe til mannen, samme om det ikke var mer enn et litt stusselig "Great gig last night!". Stopper mannen? Å ja, da. Og han smiler (av alle ting). "Oh yeah? Did you enjoy it?" "It was excellent!" "I enjoyed it."
Og det var det.
Og jeg har den absolutte fjortisfølelsen.
Kom til Stavanger i går morges og vaset rundt i byen mens jeg ventet på at frk. T (som skulle låne meg en krok å krølle meg sammen i om natta) skulle bli ferdig på jobb.
Jeg rakk å lese "Kaninbyen", som Stavanger bibliotek deler ut, mens jeg ventet.
The Fall var en storslagen opplevelse. Det er et eller annet med å stå helt fremme ved scenen og se en Mark E. Smith i absolutt godlune og full av faen (mye rart den mannen kan gjøre med mikrofoner, stativ og ledninger ... minnet meg til tider om barne-tvserien To gode naboer) ... Vel verdt å få hoste opp nesten to tusen spenn for.
Dagen etter kommer jeg til Sola, og hvem står utenfor og tar seg en røyk? Mark E. Smith og kona. Skal man gå bort og takke for konserten? Å nei, da. Man går bare inn og får seg boardingkort.
Så står man i køen til sikkerhetskontrollen og venter på å komme helskinnet gjennom, og hvem stiller seg i køen bak meg så han blir stående rett overfor meg? Jo da, Mark E. Smith og resten av The Fall. Takket jeg for konserten i går? Å nei da!
Så står man i Narvesen med en Farris i hånd og skal betale for den. Hvem kommer ruslende bortover i retning herretoalettet? Mark E. Smith!
Sa jeg noe? Denne gangen bestemte jeg meg for at jeg skulle si noe til mannen, samme om det ikke var mer enn et litt stusselig "Great gig last night!". Stopper mannen? Å ja, da. Og han smiler (av alle ting). "Oh yeah? Did you enjoy it?" "It was excellent!" "I enjoyed it."
Og det var det.
Og jeg har den absolutte fjortisfølelsen.
fredag, september 05, 2008
The Fall på en fredag
Siden Mark E. Smith og hvem det nå enn er som spiller i The Fall denne uka kommer til Folken i Stavanger i morgen, er det jo helt naturlig at denne fredagens musikk blir et gjensyn med The Fall fra Øyefestivalen i 2006.
En konsert jeg skulle ha vært på, men av forskjellige grunner ble det ikke til at jeg fikk dratt. Men jeg så en del av det på NRKs webkamera og da dukket jo denne karen plutselig opp blant publikum … nesten smilende.
OK. The Fall er et band jeg har likt siden tidlig 90-tall, da jeg ved en tilfeldighet kjøpte "Bend sinister" i et antikvariat i Trondheimsveien.
Og etter det var det gjort.
De gangene jeg har forsøkt å forklare hvorfor jeg liker bandet, høres det egentlig ut som jeg beskriver alle grunnene til ikke å like dem.
Det er monotonien ("The three r’s – repetition, repetition, repetition"), stemmen til Mark E. Smith (hver gang jeg spiller dem i bilen, spør Den Yngste I Familien: "Er det han som alltid ser rusa ut?" og det har hun jo helt rett i) og mangelen på instrumentalflinkishet. Ingen gitarsoloer her, nei. Eller virtuositet.
Og så er det tekstene, som som oftest er ganske ugjennomtrengelige (prøv å finne ut hva denne teksten handler om!), noe som gjør The Fall til dikt satt til musikk.
Og sånt liker jeg.
Fredagsmusikken blir altså The Fall i den seine perioden og i sin mest poppa periode.
De aller tidligste greiene er ting jeg kan like i små doser, men jeg får ikke like mye fot for det som det som er prestert siden tidlig 90-tall.
Jeg liker måten man tar pop og muterer det til noe helt annet. Nynnbart, men ikke helt. Dansbart, men bare for Mark E. Smith.
("What about us" – med en lenke til videoen)
("Bill is dead" – med en lenke til videoen)
Og hvis noe skulle være nysgjerrige på gubben de kaller The Grumpiest Man In Pop, finnes det denne dokumentaren. Spennende saker.
Se den sammen med "The filth & the fury" og få et bilde av England den siste halvdelen av 70-tallet.
Et tappert menneske har tatt på seg jobben å transkribere "The wonderful & frightening world of Mark E. Smith" også, siden det kan være litt (litt!) vanskelig å skjønne hva mannen sier.
Det har noe å gjøre med en brei Salford-dialekt og setninger som består mest av vokaler.
En konsert jeg skulle ha vært på, men av forskjellige grunner ble det ikke til at jeg fikk dratt. Men jeg så en del av det på NRKs webkamera og da dukket jo denne karen plutselig opp blant publikum … nesten smilende.
OK. The Fall er et band jeg har likt siden tidlig 90-tall, da jeg ved en tilfeldighet kjøpte "Bend sinister" i et antikvariat i Trondheimsveien.
Og etter det var det gjort.
De gangene jeg har forsøkt å forklare hvorfor jeg liker bandet, høres det egentlig ut som jeg beskriver alle grunnene til ikke å like dem.
Det er monotonien ("The three r’s – repetition, repetition, repetition"), stemmen til Mark E. Smith (hver gang jeg spiller dem i bilen, spør Den Yngste I Familien: "Er det han som alltid ser rusa ut?" og det har hun jo helt rett i) og mangelen på instrumentalflinkishet. Ingen gitarsoloer her, nei. Eller virtuositet.
Og så er det tekstene, som som oftest er ganske ugjennomtrengelige (prøv å finne ut hva denne teksten handler om!), noe som gjør The Fall til dikt satt til musikk.
Og sånt liker jeg.
Fredagsmusikken blir altså The Fall i den seine perioden og i sin mest poppa periode.
De aller tidligste greiene er ting jeg kan like i små doser, men jeg får ikke like mye fot for det som det som er prestert siden tidlig 90-tall.
Jeg liker måten man tar pop og muterer det til noe helt annet. Nynnbart, men ikke helt. Dansbart, men bare for Mark E. Smith.
("What about us" – med en lenke til videoen)
("Bill is dead" – med en lenke til videoen)
Og hvis noe skulle være nysgjerrige på gubben de kaller The Grumpiest Man In Pop, finnes det denne dokumentaren. Spennende saker.
Se den sammen med "The filth & the fury" og få et bilde av England den siste halvdelen av 70-tallet.
Et tappert menneske har tatt på seg jobben å transkribere "The wonderful & frightening world of Mark E. Smith" også, siden det kan være litt (litt!) vanskelig å skjønne hva mannen sier.
Det har noe å gjøre med en brei Salford-dialekt og setninger som består mest av vokaler.
onsdag, september 03, 2008
Og nå ... LITTERATUR!
Dagens skarpsindige overskrift på forsiden av Vårt Land:
Nei, dæven!
DAGBOK:
Franz Kafka var en urolig og ulykkelig mann
Nei, dæven!
tirsdag, september 02, 2008
Burlesk
Jeg har ikke et spesielt behov for å diskutere Hege S. sitt debattinnlegg i dagens Aftenposten ("Bare hvite beskyttes") - dette er ikke ting jeg har nok kunnskap om - , selv om måten hun skriver på ("I går smalt en bombe av en marerittbok", "En absurditet i tragedien") blir litt ... skingrende.
Men det jeg stusser på er bruken av ordet "burlesk" i innlegget.
Grotesk, ja. Men burlesk?
Her må Aftenposten ha skrevet feil, tenkte jeg, og lette i artikkelen etter stedet de siterer fra. Og der står det burlesk. På nettutgaven av innlegget står det burlesk.
Det jeg lurer på er, er dette en betydning av burlesk som jeg ikke har fått med meg?
Men det jeg stusser på er bruken av ordet "burlesk" i innlegget.
sto det i en uthevet setning.Politikernes manglende vilje til å beskytte jenter i Norge mot lemlesting er vår tids mest burleske unnlatelsessynd
Grotesk, ja. Men burlesk?
Her må Aftenposten ha skrevet feil, tenkte jeg, og lette i artikkelen etter stedet de siterer fra. Og der står det burlesk. På nettutgaven av innlegget står det burlesk.
Det jeg lurer på er, er dette en betydning av burlesk som jeg ikke har fått med meg?
mandag, september 01, 2008
HP har uttalt seg igjen. Gud hjelpe oss alle!
Det kan være fare for at det i nær framtid kommer til å være en reportasje om ungdomsbokforfatteren Hans Petter Laberg som ble dratt med inn i en mørk bakgate og banka møkka ut av.
Da er det i så fall en gjeng med norsklærere i den videregående skole som har gjort det.
Hvis jeg er veldig uheldig kommer en journalist i Dagbladet til å sitere meg på at det er VGS-norsklærernes fordømte plikt å sette seg inn i en del av det som kommer ut av norske ungdomsbøker.
Jeg mumlet vel noe om at det må da stå i læreplanen også! Uten at jeg hadde det minste belegg for å hevde det.
Det sto faktisk ingenting om verken ungdoms- eller voksenlitteratur.
Det som står (under Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen) er at eleven skal kunne ”tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk”.
Så det står ingenting om ungdomsbøker.
Rett skal være rett.
[Oppdatert 2. september, kl. 10.03: Grunnen til at Dagbladet har bestemt seg for å skrive en sak (som jeg ikke har sett noe til ennå, og de bestemte seg nok for å beskytte meg mot meg selv uansett) om de usynlige ungdomsbøkene, er pga denne saken i Bok & Samfunn]
Da er det i så fall en gjeng med norsklærere i den videregående skole som har gjort det.
Hvis jeg er veldig uheldig kommer en journalist i Dagbladet til å sitere meg på at det er VGS-norsklærernes fordømte plikt å sette seg inn i en del av det som kommer ut av norske ungdomsbøker.
Jeg mumlet vel noe om at det må da stå i læreplanen også! Uten at jeg hadde det minste belegg for å hevde det.
Det sto faktisk ingenting om verken ungdoms- eller voksenlitteratur.
Det som står (under Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen) er at eleven skal kunne ”tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk”.
Så det står ingenting om ungdomsbøker.
Rett skal være rett.
[Oppdatert 2. september, kl. 10.03: Grunnen til at Dagbladet har bestemt seg for å skrive en sak (som jeg ikke har sett noe til ennå, og de bestemte seg nok for å beskytte meg mot meg selv uansett) om de usynlige ungdomsbøkene, er pga denne saken i Bok & Samfunn]
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
