Kanskje det bare er meg ...

En ikke spesielt god idé en lørdagskveld

2012-02-11T20:17:00.004+01:00

Det er noen lørdagskvelder man ikke helt veit hva man skal finne på.
Melodi Grand Prix er liksom ikke nok, og man trenger noe for å hviske ut de indre bildene av en vilt glisende Per Sundnes.
Sånn er det bare.

Så i kveld bestemte jeg meg for å ta en variant av ”Laberg blander forskjellige smaker og finner ut hvordan det blir”.

Sist gang jeg gjorde det var for veldig, veldig mange år siden, da jeg var litt uforklarlig nysgjerrig på hvordan O’Boy ville smake hvis man i stedet for å bruke H-melk brukte Skumma kulturmelk.
Dommen var: Ingen aromatisk höjdare.

Tilbake til i kveld. En hyggelig person har vært i utlandet og kom tilbake med en flaske Bols Apricot Brandy Liqueur. Den fikk jeg.
Det er søtt. Veldig søtt.
Saken var at man måtte klare å finne en måte å sette til livs denne drikken på en litt annen måte enn bare å bøtte nedpå.

Det er der vaniljeyoghurten kommer inn i bildet. Nærmere bestemt Yoplait L’Amour vanilje med bjørnebær.

Oppskriften ble som følger:
Man tager et beger Yoplait L’Amour vanilje med bjørnebær.
Tilsetter ett eggeglass Bols Apricot Brandy Liqueur.
Rører forsiktig rundt.
Spiser.

Og dermed får man den herlige varianten "småkvalm og brisen".

Harmonia på en fredag

2012-02-10T08:45:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Starter på nytt II

2012-02-07T20:29:00.001+01:00

Jeg hadde 20 sider tekst, og en vag idé om hva som skulle skje. I dag er de 20 sidene blitt 52 sider. Til meg å være er det mange sider på kort tid. For mange? For fort?
Jeg begynner å nærme meg den i overkant spennende fasen der jeg ser om dette bærer eller går lukt til helvete.
Foreløpig … foreløpig bærer det.
Det er bare å kjøre på.

Jeg har satt en deadline for meg selv (noe jeg veldig sjelden gjør), med et håp om å holde trøkket oppe, og utvikle denne historien som har det samme utgangspunktet som den forrige, men som har tatt av i en helt annen retning.

Akkurat nå er dette den beste jobben som finnes.
Om noen dager kan det godt hende jeg mener det stikk motsatte.

"There's going to be no despair or fear ..."

2012-02-04T19:04:00.003+01:00

Ben Gazzara: "In the Moment : My Life as an Actor"

Miles Davis på en fredag

2012-02-03T10:00:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Ikke forstyrr!

2012-02-02T08:39:00.001+01:00

Starter på nytt

2012-01-29T20:55:00.001+01:00

Noen ganger får man en tilbakemelding der man veit at man ikke har noe annet valg enn å starte på nytt.
Som nå.
Jeg starter på nytt.
Men heldigvis inneholdt tilbakemelding en setning som trigget et eller annet i den treige materien jeg kaller hjernen min. En idé til hvordan dette kan gjøres, og det kan bli bra.

Jeg har tjue sider tekst til en mulig ungdomsbok.
Det ligger noe der i det jeg har som jeg må ta tak i.
Det er vel snakk om å tørre. Det har jeg ikke gjort hittil, jeg har i stedet feiget ut.
Da er det greit å ha flere gode lesere som på hver sin måte forteller meg det.

Ba-Iss på en fredag

2012-01-27T10:49:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Ha det bra, Stig!

2012-01-26T14:16:00.009+01:00

To stk Stig har forlatt oss denne uka.

Først var det Stig Sæterbakken som døde natt til onsdag, og i dag leser jeg at Stig Vig (el. Per Odeltorp), vokalist og bassist i Dag Vag, også er borte.

Sæterbakken har jeg lest sporadisk opp gjennom årene etter at jeg først ble oppmerksom på ham via en reportasje i ukebladet Det Nye da han kom med sin debut; diktsamlingen ”Flytende paraplyer”.

Han var akkurat så arrogant som man skulle være, han var jevngammel med meg, og han var opptatt av surrealisme. Gull for en som akkurat da hadde sin store Dalí/Buñuel-periode.
Deretter husker jeg reportasjer fra en diktopplesning midt på natta i Frognerparken i forbindelse med hans bok nr. 2.
Så kom hans første prosabok, ”Vandrebok”, som jeg leste ganske mange ganger.

Men etter det rant min interesse for Sæterbakken litt ut i sanden. Jeg registrerte at bøker kom og at han hele tida var der, men noe mer av ham leste jeg ikke.

Før ”Usynlige hender”. En flott bok! Den siste av ham jeg fikk med meg før han døde.

Stig Vig var en annen Stig som har fulgt meg opp gjennom årene, etter en gang på seint 70-tall å ha sett Dag Vag spille ”Jag blev inte hög” på et eller annet svensk tv-program.
Det førte til at jeg kjøpte det jeg kom over av Dag Vag; LP-er og singler.
Interessene ebbet ut der også, etter hvert som musikken ble glattere og trommeslageren Tage Zalvadåre Dirty ble erstattet av noe som hørtes forholdsvis kaldt og hardt ut.
Dag Vag var nemlig lekenhet. Dag Vag etter ”7 lyckliga elefanter” ble i overkant slitne onkler som svimet rundt på et dansegulv i Aya Napa.
Men de glimtet til.

Da beskjeden kom om at Dag Vag skulle spille i Oslo, måtte jeg dit.
Det ble en aften full av litt irritasjon over at Tage Dirtys trommer var mikset så lavt, humring over Stig Vigs prat mellom låtene, god gyng i musikken, og frustrasjon over fulle publikummere som brølte ut sangønsker.
De turnerte helt fram til jul, og nå kommer ikke det til å skje igjen.

Denne bloggen lyser fred over Stig Sæterbakken og Per Odeltorps minne.

Dere skal straffes, sier Herren

2012-01-24T13:31:00.006+01:00

1 Dette er ikke en trussel, dette er en advarsel. 2 Dere skal straffes, sier Herren. For sannelig sier jeg dere: Trodde dere virkelig at dere skulle slippe unna med det? Beskrivelsen av en mur som ikke er en mur, men et gjerde, et gjerde for fred. Utgivelse av en barnebok som håner soldater, som hevder at de er onde og dumme, men beleilig glemmer blomstene som stikker ut av geværmunningene? 3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: dere skal straffes! Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er greinene det også. Israel er deigen og brødet, Israel er roten og treet. 4 Norge ville ikke gi Israel av sin olje, Gud straffet Norge ved å velte en oljeplattform. Vi har fått en ny ekteskapslov, der menn gjør unevnelige ting med menn innefor lovens rammer, fostre aborteres i stedet for at man bruker prevensjon, som for så vidt også er en slags abort, kristendom kan ikke undervises i på skolen, og ingenting av dette har med Israel å gjøre, men allikevel straffer Gud oss. 5 Dere skal straffes, sier Herren, og Han straffer hardt. 6 Og jeg gråter når jeg sier dette. Bitre tårer. Jeg slår meg på brystet og løfter hendene i avmakt mot himmelen. Jeg vet at mange får det vondt, og det smerter meg. Allikevel må jeg være frimodig. Dere må høre det. Det er ingen trussel, bare en advarsel. 7 Jeg dømmer ingen. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Slik er Herrens ord. Jeg kan bare forklare dere det. 8 Dette er Herrens vilje og det gjør meg så forferdelig vondt å fortelle det. Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Vi skal ikke bare spise grønnsaker, Vi skal sette til livs hele måltidet. 9 Vi skal ikke sette oss til doms over de som gjør Israel urett. Vi skal bare fortelle dem hvorfor de måtte dø. Herren ville det slik. 10 Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Føttene mine er kanskje ikke så vakre, men de bringer Herrens ord.

En filmscene

2012-01-23T14:35:00.004+01:00

”Cantus In Memoriam Benjamin Britten”. Arvo Pärt har skrevet den, og jeg satt med min Spotify på shuffle, noe som gjør at jeg ikke aner hvilken musikk som kommer til å følge den jeg akkurat hører på.

Først var det musikk til Alan Rudolph-filmen ”Afterglow”, der Nick Nolte spiller en av hovedrollene.
Og så kom ”Cantus In Memoriam Benjamin Britten” av Arvo Pärt.
Dermed ble jeg minnet om en god, men nesten glemt film: Keith Gordons filmatisering av Kurt Vonnegut, Jr.s roman ”Mother Night” … der Nick Nolte spiller en av hovedrollene.
Det er noe med filmens bruk av dette usigelig triste stykket musikk som gjør det for meg. Det er trist, men ikke sentimentalt trist.
Omtrent som litteraturen til Vonnegut: Den er morsom, men på en mørk måte, den er trist, men på en usentimental måte. Den er til og med morsom og trist på en trist og morsom måte.
Derfor en scene fra ”Mother Night”. En i utgangspunktet banal scene om en mann som stopper på fortauet og ikke kan gå videre, fordi han ikke har noen grunn til å gjøre det, gir meg klumpen i halsen.

Hvem dukker opp når man runder minuttet og 15 sekunder? Jo, Vonnegut selv. Med blikket sitt.

Og hva slags musikk følger Arvo Pärt når Spotify står på shuffle?
”Cookie Drum (Reads Too Much)” av Tape.

The Staple Singers på en fredag

2012-01-20T10:34:00.002+01:00

(... med en lenke til videoen)

Status. Ikke-status

2012-01-19T15:15:00.001+01:00

Vi er kommet såpass langt inn i 2012 at jeg ikke behøver å bekymre meg for at denne posten skal oppfattes som en ”Dette skjedde i året som gikk, og dette er hva jeg skal gjøre i året som kommer”-post. For det er det ikke.

Skrivemessig er ståa slik at jeg har et filmmanus liggende til utsending, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal sende det eller ikke.
Sannsynligvis får det den samme behandlingen som sist gang jeg forsøkte å sende noe til diverse produksjonsselskaper: Den store stillheten.
Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg ikke har det i meg å være pågående på telefonen for å pitche en god idé.
Jeg faktisk ikke helt sikker på hvordan jeg skulle klare å pitche det manuset jeg er ferdig med, uten å få ”denne fyren er lettere sinnsforvirret”-blikk tilbake fra en pengemann.
Men det blir nok å gå en runde eller to med den gjenstridige manusbunken, før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.

Et ungdomsbokmanus er ferdig, og der er jeg alltid like usikker på hva som kommer til å skje. Jeg har en streng og god redaktør, og akkurat nå var teksten så tett innpå meg at jeg nesten ikke klarte å lese hva jeg har skrevet, og oversikten hadde jeg mistet fullstendig.
Derfor er det greit å få beskjed om det er håp eller ikke for dette.

Og så er det dramatekstene jeg pusler med. Jeg liker dem nå. Kommer jeg til å hate dem i morgen?

Er det rart magesåret blomster?

Dette er ikke en status, men en slags oppsummering av det som gjelder skriving som jeg føler at jeg ikke har kontroll over, dvs omtrent alt jeg har skrevet det siste året.
Det er godt å ikke ha kontroll når man skriver, det er verre å ikke har det når man seinere forsøker å bestemme seg for hva man skal gjøre med faenskapet.

Francesca Woodman

2012-01-13T21:16:00.007+01:00

Har akkurat sett en fascinerende dokumentar om fotografen Francesca Woodman.
Hun hadde et kort og intenst liv, og tok utrolig mange vakre og litt foruroligende bilder, og var fram til nå helt ukjent for meg.

Disco Inferno på en fredag

2012-01-13T08:53:00.000+01:00

(... med en lenke til videoen)

The Summer Is Ended And We Are Not Yet Saved

2012-01-12T12:30:00.005+01:00

Ok, jeg veit at når man blir spurt om sine favoritter blant alle de tv-seriene som har gått opp gjennom årene, skal man svare “The Wire” eller “Mad Men” eller “Six Feet Under” eller … eller … men jeg er ikke helt der.

Kanskje det er snakk om litt kvalmende nostalgi eller det de engelskspråklige kaller arrested development, men hver gang jeg skal nevne noen favorittserier, kommer jeg bestandig tilbake til to: ”The Singing Detective”, som var en skjellsettende opplevelse for meg (ikke bare var det en litt uggen sex-scene i skogen, men gjennom serien sang og danset de til 30- og 40-tallsslagere også, og det fungerte!) og ”Oranges Are Not the Only Fruit”.
Den første var skrevet for den lille skjermen, den andre var basert på en roman av Jeanette Winterson.
Begge gjorde dypt inntrykk på meg.
Detektiven pga sine meta-grep og en liten knyttneve av et hjerte et sted langt inni der, mens ”Oranges” hadde sin fryktløse skildring av Jess (som hun het i serien, Jeanette i boka, spilt av avdøde Charlotte Coleman) og bla a hennes opplevelse av den første kjærlighet som blir fordømt både av (adoptiv)mora og pinsemenigheten Jess er vokst opp i, siden den er rettet mot en annen jente.

Man har alltid trodd at ”Oranges Are Not the Only Fruit” er noe tilnærmet Wintersons selvbiografi.
Helt til jeg begynte å lese hennes nyeste bok, ”Why Be Happy When You Could Be Normal?” (etter at Kari Folvik anbefalte den varmt, og hun nevner jo mye der som jeg skriver om her, men hun skrev det først!), som er hennes selvbiografi, og der oppdager man at det egentlig var mye verre.
F. eks er det en gammel dame i boka og serien (Elsie) som fungerer som en buffer (og leiligheten hennes er et fristed) mellom Jess og adoptivmora (nesten konsekvent omtalt som Mrs. Winterson).
Hun fantes bare i romanen.
Det er også snakk om en revolver i kommodeskuffen.
En kullkjeller hvor Jeanette tilbrakte mye tid. Eller når hun sov ute på trappa (fordi hun ikke fikk komme inn) og drakk to flasker melk til frokost når melkemannen endelig dukket opp. Eller når hun måtte tigge mat av naboene.
Og hver gang Jeanette gjorde noe adoptivmora ikke likte, fikk hun høre: ”The Devil led us to the wrong crib”.

Det er kort sagt forholdsvis mistrøstig, men Winterson er en så god forfatter at det både er morsomt og interessant (og til tider veldig, veldig trist). Fordi dette ikke bare handler om mor og datter, men også om en tid og et sted.

Nok om det. Jeg begynte å lese ” Why Be Happy When You Could Be Normal?” på bussen i går (og holdt på å glemme å gå av på riktig holdeplass, og når man bor i Eidsvoll betyr det at jeg kunne ha havnet på Styri), og har en følelse av at den kommer til å bli slukt.

Det er alltid greit å vise forfatteren i forholdsvis fri utfoldelse, så under anbefaler Winterson et par av sine favorittbøker.
Og under der igjen har vi noen scener fra ”Oranges Are Not the Only Fruit”.

Hm.
Kanskje jeg snart bør lese den igjen. Tv-serien er det noen år siden jeg så sist også.

Vi ser deg

2012-01-11T13:18:00.004+01:00

Vi sitter rundt bordet, og vi ser deg. Suset fra den automatiske døra som går opp.
Vi snur oss, alle på en gang.
Dette må vi få med oss.

Der er du.

Det er lange dager midt i uka, men vi fyller dem så godt vi kan.
Vi leiter i lommeboka etter polletten til handlekurven, vi har med handlelapp, vi tipper grasrotandel, vi sitter i kø foran apoteket, men mest sitter vi her i konditoriet, rett ved hovedinngangen.
Vi er her, alle sammen.

Og så går det i døra, og der står du.
Vi ser deg.
Du ser ikke tilbake på oss. Hva er det? Tør du ikke?
Du står bare der og klapper i hendene og stamper av deg snøen. Det er kaldt der ute, det er varmere her inne.
Sånn, nå er du snøfri. Ikke nøl, gå på! Veit du hvor du skal, så gå dit.
Ukjent for meg, mumler en av oss, og vi andre nikker. Aldri sett før. Hva har du her å gjøre?

Vi følger deg med blikket helt til du har forsvunnet inn i en av butikkene. Coop, kanskje? Nille? Parfymeriet? Frisøren? Gullsmeden?
I hvert fall ikke bokhandelen. Nei, hva har vel noen der inne å gjøre!
Ingen grunn til bekymring, dette er ikke siste gang vi har sett deg, du må jo tross alt komme ut igjen også.
Og ikke prøv deg på en av sidedørene! Hovedinngangen skal det være, sånn at vi får sett deg.
Vi skal få med oss veien din ut også. Ingen skal gå glipp av det.

Vi drikker kaffe med påfyll, spiser horn med skinke og ost.
Vi snakker om Roger og kjerringa som kjøpte leilighet i Sverige. Bort fra dette jævla kommunistlandet skulle de, og det så fort de hadde sjansen til det.
Men se hvordan det gikk med dem! Det var ikke noe triveligere der!
Vi mumler oss imellom.
Roger har jo alltid vært en idiot, sier noen, og vi andre nikker.
Roger har aldri vært helt god.
Vi sitter rundt bordet og snakker om verden der ute.
Det er ikke noe finere der enn her. Vi har det flott her.
Det har sluttet å snø, men det kan diskuteres om de store klimavariasjonene er menneskeskapte eller ikke, men sikkert er det i hvert fall det er helt umulig å gå på fortauene. Det ligger fremdeles fullt av snø der, og kommunen brøyter aldri.
Det skal alltid spares, og det er bestandig den lille mann det går ut over. Vi sitter her og vi er små.
Kommunen tenker ikke på oss.

Ingen tenker på oss.

Diskriminering

2012-01-10T15:08:00.003+01:00

I dag kommer det en undersøkelse fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning som, til VGs tilsynelatende store overraskelse, viser at har man et utenlandskklingende navn og søker på en jobb, er det en atskillig større sjanse for at man ikke blir innkalt til jobbintervju enn hvis man har et norskklingende navn.

Jaggu meg!

Et tydelig eksempel på negativ forskjellsbehandling av folk, og dermed regner jeg med at Siv Jensen og Fremskrittspartiet som partiet for vanlige arbeidsfolk øyeblikkelig kommer på banen og tordner mot dette.
Hun kan legge ansiktet i alvorlige folder og hvese på TV2-nyhetene at slik forskjellsbehandling er fullstendig uakseptabel og at her må arbeidsgiverne virkelig gå i seg selv og rydde opp i denne ukulturen.

For man skal vel ha like muligheter, skal man ikke?
Man skal ikke kunne skylde på at man ikke vil ta inn en med utenlandsk navn fordi det blir begått forbrytelser av mennesker med utenlandsk navn og dermed vil føle seg … ja, litt uttrygg, kanskje.
For det ville jo bli å generalisere, og da er det ikke lenger snakk om å behandle folk som enkeltindivider.

Det heter jo så vakkert:

Fremskrittspartiet mener at alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å klare dette på egenhånd. Norge er et land med svært gode arbeidsrettslige forhold, et godt ivaretatt arbeidsmiljø, gode helsetjenester og et arbeidsmarked med stort behov for arbeidskraft.
Norge er mulighetenes land. FrP er opptatt av at det skal lønne seg å arbeide, og at alle som kan skal delta i arbeidslivet.

Tenk å ikke få mulighet til å delta fordi man har feil navn.
Forstemmende er det!

LITTERATURPOLITIKK … eh … snart!

2012-01-09T13:20:00.004+01:00

Jeg skulle selvfølgelig ha lest professor Kjell Lars Berges interessante og viktige innlegg om Oslo Economics litteraturutredning i dagens Dagbladet … men ble distrahert.

Prøver igjen seinere.

Testikkeltid

2012-01-06T09:55:00.002+01:00

Jeg hadde ikke fått det med meg, men det er visstnok farlige testikkelimplantater der ute. Det står det i hvert fall om i VG. Og mange andre steder også, forresten.
En kjapp googling på Testikkelimplantat (ja da!) får opp mange sider som har tittelen ”Frykt for giftige franske testikler”.
Eller i VGs litt mer saklige versjon: ”Frykt for helsefarlige franske testikler”.

Nok om det.

Jeg var i hvert fall innom VGs nettsider, og de har selvfølgelig et illustrasjonsfoto (det må man jo ha ved slike tilfeller) … og det var da jeg stusset.
Det jeg stusset over, var dette: Er ikke det der en ekstremt stor testikkel?

Noe sier meg at hvis man får denne, ender man opp med en mer karslig gange enn Vladimir Putin klarer å oppvise de gangene han vil framstå som et skikkelig mannfolk og ikke bare som den kontoristen han egentlig er.

Marichka på en fredag

2012-01-06T09:00:00.000+01:00

(... med en lenke til videoen)

Og nå … REKLAME!

2012-01-05T09:46:00.003+01:00

En reklame for NKS nettstudier ligger for tiden ute på Dagbladets nettsider, der direktør Erik Brandt forsøker å se tillitsvekkende ut.

Men etter å ha sett reklamen noen ganger var det noe som slo meg.
Se på øynene! Se Erik Brandt dypt inn i øynene! Minner dem ikke om noe?

Monopot på en fredag

2011-12-30T13:29:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Neville Brothers & John Hiatt på en fredag

2011-12-23T08:42:00.002+01:00

(... med en lenke til videoen)

De kranglende dyrene

2011-12-17T18:52:00.002+01:00

Dagbladet har i dag en artikkel om Bjørnstjerne Bjørnsons angivelige forhold til Erika Nissen.
Ikke bare brakte det kona Karoline inn i sammenbruddet, men datteren til Bjørnstjerne truet i tillegg med å skyte ham.
Og så var det sønnen Bjørn. Han hadde heller ikke noe spesielt godt forhold til faren.

I artikkelen dukker det opp et bilde av far og sønn, men det er egentlig ikke det som er interessant.
Det som er interessant er at Dagbladet synes (sannsynligvis ufrivillig) å ha funnet på et nytt ordtak.

For hvilke dyr er det egentlig som krangler? I dette tilfellet ser jeg ikke for meg en særlig jevn fight, for å si det sånn.

James Blood Ulmer Trio på en fredag

2011-12-16T08:51:00.002+01:00

(... med en lenke til videoen)

Dagens kulturnyheter

2011-12-15T18:45:00.003+01:00

Det hender at jeg er innom startsiden.no, bare for å få med meg deres oversikter over hva forskjellige aviser skriver om forskjellige ting.
Som oftest av kulturrelatert art.

Men i dag må jeg si jeg stusset litt da jeg så de siste kulturnyhetene fra Aftenposten.
For å være litt snill kan man vel si at det kanskje opereres med et noe utvidet kulturbegrep her.

Dagens japanske film

2011-12-15T15:29:00.006+01:00

Ok, det er noen filmer man bare veit at man aldri kommer til å se.
The Human Centipede (begge to) f. eks.
Eller Saw- og Hostel-seriene.
Eller Titanic.
Det er et eller annet ved dem, muligens er det å ha sett noen minutter av dem, eller lest handlingsreferatet, eller fordi alle sier at dette er en film som man MÅ se, som gjør at jeg holder meg langt unna.

I dag snublet jeg over plakaten til Noboru Iguchis nyeste film … Zombie Ass.
Eller som den heter på originalspråket: Zonbi asu.

Og etter å ha lest en kort beskrivelse av hva filmen handler om, så tror jeg at jeg står over:

Wracked with guilt over the suicide of her sister Ai, who was tormented by high school bullies, pretty young karate student Megumi accompanies a group of older friends on a trip into the woods: smart girl Aya, her druggie boyfriend Tak, big-boobed model Maki, and nerdy Naoi. Things start to go badly when Maki finds a parasitical worm inside a fish they catch - and wolfs it down alive, in the hope that it'll help keep her skinny!

Det kan godt hende at den er veldig morsom, det kan godt hende at den ikke
er det.
Jeg har litt for mange filmer som jeg bør få sett først, så Zombie Ass kommer ikke spesielt høyt på lista mi.
Men det var morsomt å skrive om den.

(Legg forresten merke til at jeg på intet tidspunkt brukte ordet ”drittfilm”!)

”Na het feest”? “Depois da festa”?

2011-12-09T20:29:00.000+01:00

Jeg har strevet en stund med en tekst som har en tendens til å glippe. Er den bra eller er den ikke … akkurat det forandrer seg fra gang til gang når jeg jobber med den.
I dag har den fungert, men jeg er ennå ikke sikker på om den er helt der jeg vil den skal være.

Og i kveld (etter å ha jobbet noen timer med stryking og omskriving) fikk jeg beskjed om at ”Etter festen” er solgt til Brasil.
Brasil - av alle steder!

Dermed er ”Etter festen” den første boka som jeg har skrevet som noensinne blir oversatt til et annet språk.
Tidligere i høst kjøpte et nederlandsk forlag den, og nå altså et brasiliansk.

Mens alt dette skjer sitter jeg nå her med en tekst som ikke vil seg. Ikke ennå. Kanskje aldri.

Ian Dury & The Blockheads på en fredag

2011-12-09T09:48:00.002+01:00

(... med en lenke til videoen)

Dagens "Vi er halvgamle, og trenger pengene"

2011-12-08T17:33:00.004+01:00

Man kan kanskje se på det som et forsøk på å spe på en fremtidig pensjon, eller heller: Som et ønske om å ha finansielle midler til å spre Klamsnabels musikk.

For som det heter i vedtektene våre:

Grunnlaget for Klamsnabel ligger i en erkjennelse av at musikk skal være en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for alle mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet både til musikk som egenartet kunst og kulturform og til musikk som innhold i sosial samhandling. For Klamsnabel er alle sjangre likeverdige.

Så la ikke en eventuell spillegalskap stoppe dere fra å fylle ut den tippekupongen, levere inn den faste lottorekka, satse på outsideren på travet, og gi Grasrotandelen til oss.
For egentlig gir dere den til dere selv.

Kort sagt: Gir dere oss penger, sikrer dere at vi gir dere musikk.
Og det gjør vi fordi dere er vårt publikum, og vi elsker dere!

Årets julehefte!

2011-12-05T17:29:00.001+01:00

Det begynner å bli noen år siden jeg sist kjøpte et julehefte.
Billy, Stomperud, Snøfte Smith og Knoll & Tott ble etter hvert ikke lenger årets høydepunkt.
Noen som jeg egentlig synes er synd.

Men i år blir det nok julehefte på meg.
Men ikke hvilket som helst.
Nei da.
I år blir det ”Morgan Kane – Uten nåde”!
Som reklameteksten for boka (da den ble gitt ut på nytt tidligere i år) forteller:

De visste svært lite om denne rangeren. De visste at han var spiller, at han var svak for kvinner og livsfarlig med revolveren. De visste også at han hadde drept Rex Duncan, og at han måtte dø.
Det var Troy Duncan som planla henrettelsen. Skulle han ha håp om å etterfølge broren, måtte han legge planen og sette den ut i livet. Det var ikke nok bare å ta livet av Morgan Kane. Først skulle de ydmyke ham – og drepe ham, stykke for stykke …
« – Se på meg, sa Allison McKay klart. – Se, og si at du ikke begjærer meg!
Kanes øyne var matte av avsky og kvalme.
– Si det … si det! skrek hun. Hele kroppen hennes skalv.
Kane sa: – Jeg vil ikke ta i deg for alt brennevinet i Texas!»

Sier ikke dette jul, så veit ikke jeg!

Neutral Milk Hotel på en fredag

2011-12-02T08:28:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Forbanna, jævla søppel …!

2011-11-28T12:59:00.001+01:00

En merkelig ting skjedde: Jeg jobber for tida på et manus, og merket at jeg ikke klarte å ha nok avstand til det lenger. Derfor la jeg det bort.
Og det ble liggende.
Og liggende.
Jo mer jeg tenkte på det, desto verre ble det. Jeg tenkte på ting som ikke fungerte, scener som var utrolig fomlete skrevet, skikkelser uten troverdighet. Etter å ha tenkt på det en stund, var jeg helt klar for å kaste det. Eller kanskje brenne det ute på gårdsplassen … Jeg visste bare at jeg måtte kvitte meg med det.

Så leste jeg det igjen, og oppdaget til min store forundring at manuset ikke er så verst.
Det er til tider ganske morsomt, noen scener har et trøkk i seg som overrasket meg, det verste var at dette kan faktisk bli noe.
Men først må jeg jobbe en del mer på det, før jeg legger det bort.

I hvert fall for en stund, bare for å få litt avstand til det.

"Bilen börjar brinna, jag hinner inte ut i tid, bilen exploderar och jag exploderar också"

2011-11-25T17:34:00.003+01:00

Laberg leser "Maskerad" av Andrés Stoopendaal.

Løver & Tigre på en fredag

2011-11-25T08:56:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

"Lydbølger nedenfra / det går deg ille"

2011-11-24T16:10:00.004+01:00

Det viser seg at inspirasjonen til en av Klamsnabels mer illevarslende tekster har vokalist Nils hentet fra en litt ... uventet kilde.

Dette oppdaget jeg først i dag, og tekstforfatteren har av en eller annen grunn funnet det for godt ikke å nevne det.

My Brightest Diamond på en fredag

2011-11-18T11:29:00.000+01:00

(... med en lenke til videoen)

Jeg har grått

2011-11-17T14:02:00.007+01:00

Solen har gått ned
Det er mørkt ute
Jeg fryser her jeg ligger
Med tungt hode på min pute

Jeg er forferdelig sliten
Så helt utrolig trett
Det er en fryktelig byrde
Alltid å ha rett

Jeg har grått
Det har vært mange tunge stunder
Jeg har grått
Og at jeg fremdeles lever er et under

Alle de som har vært imot meg
Alle de som vil meg vondt
Hvordan kan de få seg til det
Er hele verden blitt et så ondt

Sted der man blir dolket
I ryggen av sine egne
Jeg knytter mine hender
Og tenker at så knegne

Kan man altså bli
Når man har den absolutte makten
Og da er det ingen som tenker på
At det er jeg som blir kastet i søppelsjakten

For jeg har grått
Det har vært mange tunge stunder
Jeg står her helt alene nå
Og det blir ingen tredjerunder

Jeg trekker meg tilbake
Med hodet hevet høyt
Jeg vil sitte på min terrasse
Og se på gresset som vokser halvmeterhøyt

Bare jeg og min skjønne kone
Det er oss mot verden nå
Så mye stort jeg kunne utrettet
Det er nesten ufattelig å forstå

Jeg har grått
Men i mine mange tunge stunder
Har jeg skjønt at det er ensomt
Å renraset kjempe mot bastardhunder

[VG]

Dagens liste

2011-11-13T22:49:00.010+01:00

I kveld ble jeg sittende og lese Dagbladets forside på nettet, og etter å ha lest overskrifter som "Her kjører xxx bombe- bilen mot Oslo 20. juli" (min korrigering), "- xxx hørte ikke på musikk på Utøya", "Etterforsker xxxs dobbeltliv på nettet", og "- xxx vil forklare terrorhandlingene i retten på mandag", synes jeg det er på sin plass å minne om en liste som Dagbladet burde være mer opptatt av enn at drapsmannen ikke hørte på Ringenes herre-musikken da han skjøt rundt seg.
Av en eller grunn synes jeg de er viktigere.

Fornavn	Etternavn	Fødselsdato	Alder	Bosted	Åsted
Mona	Abdinur	1993-02-033. februar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&169&169 dager	Oslo	Utøya
Ismail Haji	Ahmed	1991-08-2323. august 1991	3&501&19&19 år og 3&502&333&333 dager	Hamar	Utøya
Thomas Margido	Antonsen	1995-06-2525. juni 1995	3&501&16&16 år og 3&501&27&27 dager	Oslo	Utøya
Porntip	Ardam	1990-01-1818. januar 1990	3&501&21&21 år og 3&502&185&185 dager	Oslo	Utøya
Modupe Ellen	Awoyemi	1995-08-1414. august 1995	3&501&15&15 år og 3&502&342&342 dager	Drammen	Utøya
Lene Maria	Bergum	1992-03-1616. mars 1992	3&501&19&19 år og 3&502&128&128 dager	Namsos	Utøya
Kevin Daae	Berland	1996-06-2424. juni 1996	3&501&15&15 år og 3&501&28&28 dager	Askøy	Utøya
Trond	Berntsen	1960-05-1212. mai 1960	3&501&51&51 år og 3&501&71&71 dager	Øvre Eiker	Utøya
Sverre Flåte	Bjørkavåg	1983-01-011. januar 1983	3&501&28&28 år og 3&502&202&202 dager	Sula	Utøya
Torjus Jakobsen	Blattmann	1993-09-1919. september 1993	3&501&17&17 år og 3&502&306&306 dager	Kristiansand	Utøya
Carina	Borgund	1993-03-2525. mars 1993	3&501&18&18 år og 3&502&119&119 dager	Oslo	Utøya
Johannes	Buø	1996-11-055. november 1996	3&501&14&14 år og 3&502&259&259 dager	Mandal	Utøya
Monica Elisabeth	Bøsei	1966-01-2020. januar 1966	3&501&45&45 år og 3&502&183&183 dager	Hole	Utøya
Åsta Sofie Helland	Dahl	1994-11-1919. november 1994	3&501&16&16 år og 3&502&245&245 dager	Sortland	Utøya
Sondre Furseth	Dale	1994-02-1919. februar 1994	3&501&17&17 år og 3&502&153&153 dager	Haugesund	Utøya
Monica Iselin	Didriksen	1993-02-1818. februar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&154&154 dager	Sund	Utøya
Gizem	Dogan	1994-05-011. mai 1994	3&501&17&17 år og 3&501&82&82 dager	Trondheim	Utøya
Andreas	Edvardsen	1992-11-3030. november 1992	3&501&18&18 år og 3&502&234&234 dager	Sarpsborg	Utøya
Tore	Eikeland	1990-05-1818. mai 1990	3&501&21&21 år og 3&501&65&65 dager	Bergen	Utøya
Bendik Rosnæs	Ellingsen	1993-01-2626. januar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&177&177 dager	Rygge	Utøya
Hanne M. Orvik	Endresen	1950-03-2121. mars 1950	3&501&61&61 år og 3&502&123&123 dager	Oslo	Oslo
Aleksander Aas	Eriksen	1994-08-2929. august 1994	3&501&16&16 år og 3&502&327&327 dager	Meråker	Utøya
Andrine Bakkene	Espeland	1994-06-3030. juni 1994	3&501&17&17 år og 3&501&22&22 dager	Fredrikstad	Utøya
Hanne A. Balch	Fjalestad	1967-10-1313. oktober 1967	3&501&43&43 år og 3&502&282&282 dager	Lunner	Utøya
Silje Merete	Fjellbu	1993-11-1313. november 1993	3&501&17&17 år og 3&502&251&251 dager	Tinn	Utøya
Hanne Kristine	Fridtun	1991-08-1515. august 1991	3&501&19&19 år og 3&502&341&341 dager	Stryn	Utøya
Andreas Dalby	Grønnesby	1994-07-1616. juli 1994	3&501&17&17 år og 3&500&6&6 dager	Stange	Utøya
Snorre	Haller	1981-04-2929. april 1981	3&501&30&30 år og 3&501&84&84 dager	Trondheim	Utøya
Kai	Hauge	1978-07-3131. juli 1978	3&501&32&32 år og 3&502&356&356 dager	Oslo	Oslo
Rune	Havdal	1967-12-1616. desember 1967	3&501&43&43 år og 3&502&218&218 dager	Øvre Eiker	Utøya
Ingrid Berg	Heggelund	1992-09-2020. september 1992	3&501&18&18 år og 3&502&305&305 dager	Ås	Utøya
Ida Marie	Hill	1977-02-2020. februar 1977	3&501&34&34 år og 3&502&152&152 dager	Oslo	Oslo
Karin Elena	Holst	1995-08-1818. august 1995	3&501&15&15 år og 3&502&338&338 dager	Rana	Utøya
Anne Lise	Holter	1959-09-1616. september 1959	3&501&51&51 år og 3&502&309&309 dager	Våler i Østfold	Oslo
Eivind	Hovden	1996-01-2626. januar 1996	3&501&15&15 år og 3&502&177&177 dager	Tokke	Utøya
Guro Vartdal	Håvoll	1993-06-1717. juni 1993	3&501&18&18 år og 3&501&35&35 dager	Ørsta	Utøya
Jamil Rafal Mohamad	Jamil	1991-03-055. mars 1991	3&501&20&20 år og 3&502&139&139 dager	Eigersund	Utøya
Steinar	Jessen	1995-01-1717. januar 1995	3&501&16&16 år og 3&502&186&186 dager	Alta	Utøya
Maria Maagerø	Johannesen	1994-03-2424. mars 1994	3&501&17&17 år og 3&502&120&120 dager	Nøtterøy	Utøya
Ronja Søttar	Johansen	1994-02-033. februar 1994	3&501&17&17 år og 3&502&169&169 dager	Vefsn	Utøya
Espen	Jørgensen	1994-06-066. juni 1994	3&501&17&17 år og 3&501&46&46 dager	Bodø	Utøya
Sondre	Kjøren	1994-06-1616. juni 1994	3&501&17&17 år og 3&501&36&36 dager	Orkdal	Utøya
Margrethe Bøyum	Kløven	1995-03-033. mars 1995	3&501&16&16 år og 3&502&141&141 dager	Bærum	Utøya
Syvert	Knudsen	1993-08-2121. august 1993	3&501&17&17 år og 3&502&335&335 dager	Lyngdal	Utøya
Tove Åshill	Knutsen	1954-07-3131. juli 1954	3&501&56&56 år og 3&502&356&356 dager	Oslo	Oslo
Anders	Kristiansen	1993-01-3030. januar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&173&173 dager	Bardu	Utøya
Jon Vegard	Lervåg	1979-02-1717. februar 1979	3&501&32&32 år og 3&502&155&155 dager	Oslo	Oslo
Elisabeth Trønnes	Lie	1995-03-099. mars 1995	3&501&16&16 år og 3&502&135&135 dager	Halden	Utøya
Gunnar	Linaker	1988-07-077. juli 1988	3&501&23&23 år og 3&501&15&15 dager	Bardu	Utøya
Tamta	Lipartelliani	1988-01-077. januar 1988	3&501&23&23 år og 3&502&196&196 dager	Georgia	Utøya
Eva Kathinka	Lütken	1994-07-033. juli 1994	3&501&17&17 år og 3&501&19&19 dager	Sarpsborg	Utøya
Hanne Ekroll	Løvlie	1981-06-2929. juni 1981	3&501&30&30 år og 3&501&23&23 dager	Oslo	Oslo
Even Flugstad	Malmedal	1992-12-066. desember 1992	3&501&18&18 år og 3&502&228&228 dager	Gjøvik	Utøya
Tarald Kuven	Mjelde	1993-01-2323. januar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&180&180 dager	Osterøy	Utøya
Ruth Benedichte Vatndal	Nilsen	1995-10-011. oktober 1995	3&501&15&15 år og 3&502&294&294 dager	Tønsberg	Utøya
Emil	Okkenhaug	1995-11-022. november 1995	3&501&15&15 år og 3&502&262&262 dager	Levanger	Utøya
Diderik Aamodt	Olsen	1992-06-033. juni 1992	3&501&19&19 år og 3&501&49&49 dager	Nesodden	Utøya
Henrik André	Pedersen	1984-02-1919. februar 1984	3&501&27&27 år og 3&502&153&153 dager	Porsanger	Utøya
Rolf Christopher Johansen	Perreau	1986-06-099. juni 1986	3&501&25&25 år og 3&501&43&43 dager	Trondheim	Utøya
Karar Mustafa	Qasim	1992-02-2222. februar 1992	3&501&19&19 år og 3&502&150&150 dager	Vestby	Utøya
Bano Abobakar	Rashid	1992-12-2828. desember 1992	3&501&18&18 år og 3&502&206&206 dager	Nesodden	Utøya
Henrik	Rasmussen	1993-02-1818. februar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&154&154 dager	Hadsel	Utøya
Ida Beathe	Rogne	1993-11-088. november 1993	3&501&17&17 år og 3&502&256&256 dager	Østre Toten	Utøya
Synne	Røyneland	1993-01-1818. januar 1993	3&501&18&18 år og 3&502&185&185 dager	Oslo	Utøya
Kjersti Berg	Sand	1984-10-1010. oktober 1984	3&501&26&26 år og 3&502&285&285 dager	Nord-Odal	Oslo
Marianne	Sandvik	1995-03-1414. mars 1995	3&501&16&16 år og 3&502&130&130 dager	Stavanger	Utøya
Fredrik Lund	Schjetne	1992-08-1616. august 1992	3&501&18&18 år og 3&502&340&340 dager	Eidsvoll	Utøya
Lejla	Selaci	1994-01-099. januar 1994	3&501&17&17 år og 3&502&194&194 dager	Fredrikstad	Utøya
Birgitte	Smetbak	1996-02-2525. februar 1996	3&501&15&15 år og 3&502&147&147 dager	Nøtterøy	Utøya
Isabel Victoria Green	Sogn	1994-03-1818. mars 1994	3&501&17&17 år og 3&502&126&126 dager	Oslo	Utøya
Silje	Stamneshagen	1993-05-1515. mai 1993	3&501&18&18 år og 3&501&68&68 dager	Askøy	Utøya
Victoria	Stenberg	1993-10-2323. oktober 1993	3&501&17&17 år og 3&502&272&272 dager	Nes i Akershus	Utøya
Tina	Sukuvara	1992-09-022. september 1992	3&501&18&18 år og 3&502&323&323 dager	Vadsø	Utøya
Sharidyn	Svebakk-Bøhn	1997-07-1717. juli 1997	3&501&14&14 år og 3&500&5&5 dager	Drammen	Utøya
Simon	Sæbø	1992-07-2525. juli 1992	3&501&18&18 år og 3&502&362&362 dager	Salangen	Utøya
Håvard	Vederhus	1989-11-1010. november 1989	3&501&21&21 år og 3&502&254&254 dager	Oslo	Utøya
Håkon	Ødegaard	1994-05-1818. mai 1994	3&501&17&17 år og 3&501&65&65 dager	Trondheim	Utøya

Pornografi og småskolen

2011-11-12T12:46:00.004+01:00

Skuespilleren Sasha Grey, kjent fra Steven Soderberghs film ”The Girlfriend Experience” … øh … ja, hun er vel også kjent fra bla a filmene ”Buttman's Stretch Class 2”, ”Anal Acrobats 1”, og ”Slut Puppies 2” (og mange, MANGE flere) har vært på turné i skoler i USA der hun har lest bøker høyt for barna (i regi av ”Read Across America”).

Men foreldrene ved Emerson Elementary School (straight outta Compton) mener at dette var fullstendig forkastelig.
En pensjonert (i en alder av 23 år) pornostjerne! Leser for barna!

Bare så det er sagt: Så lenge Grey ikke leser høyt fra en egenskrevet billedbok med tittelen ”Donkeypunch, donkeypunch” eller skyter pingpong-baller på publikum ved hjelp av vaginaen, ser jeg ikke det store problemet her.
Det er jo ikke akkurat sånn at publikummet, dvs. ungene, veit om fortiden hennes (som hun er fullstendig åpen (sic!) om) …

Kanskje foreldrene er av den oppfatningen at hvis du en gang har vært aktiv pornograf, så er du i bunn og grunn fortapt (og når det gjelder f eks Rocco Hansen, som nå satser på et liv i IT-bransjen og som FRP-politiker, er det vel mulig at det stemmer - men det er en helt annen sak).

Nina Hagen på en fredag

2011-11-11T12:42:00.001+01:00

(... med en lenke til videoen)

Dagens gla'nyhet

2011-11-08T13:58:00.006+01:00

Jeg kan ikke noe for det. Jeg kan bare ikke noe for det!
Det er nemlig sånn at setningen under får meg til å føle meg litt ... uggen.
Jeg veit at det er en lykkelig begivenhet for de det gjelder, og fint og flott er det, og gratulerer og alt det der.
Men ... uggenhetene forsvinner bare ikke.

Om det gjør meg til et lite menneske, er vel det noe jeg får leve med.

Kjærlighet, vakreste ord på jord ...

2011-11-07T12:38:00.003+01:00

Kona til Aalesund-trener Kjetil "Smilet" Rekdal forteller om sin kjærlighet til mannen i dagens Dagbladet.
Personlig synes jeg de ser litt søte ut sammen, jeg da.

Nei, det stemmer, jeg er ikke kvinne, og filmen er fremdeles bedriten

2011-11-04T15:00:00.005+01:00

Jeg har innsett at jeg ofte har feil kjønn.
Hvis jeg for eksempel er litt forkjølet, kan jeg ikke si det, for da får jeg høre at det er jo INGEN som er så sjuke og sutrer så mye om det som mannfolk.
Det er damer som sier det.
Og den er grei. Jeg kan til en viss grad skjønne det.

Men for et par dager siden kom jeg i prat med ei dame om filmen ”The Lovely Bones” (eller ”Alle mine kjære” som den så melodramatisk heter på norsk).
Hun syntes det var en helt fantastisk film, og syntes ikke jeg det også? At det var en fantastisk film?
Eh.
Det var det første svaret mitt.
Eh.
Fulgt av: Nei.
Fulgt av: Skal jeg være helt ærlig, synes jeg det var en skikkelig drittfilm.
Hva?!
Jepp. Regissøren gikk jo helt bananas med dataanimasjonene i etterlivet. Han kunne lissom ikke få pøst på nok.
Men scenen i etterlivet var jo fantastiske!
For mye dataanimasjon!
OK.
Og så kom argumentet som man strengt tatt ikke kan forsvare seg mot:
Grunnen til at jeg ikke likte scenen i etterlivet, var sannsynligvis fordi jeg var mann.
Jepp.
(Om det betyr at jeg har sterkere motstandskraft mot über-kitsj, så burde vel det egentlig være en ting jeg ikke har store problemer med, men jeg merket at jeg uansett ble litt sår.)
Mitt eneste, litt stusselige motargumentet ble at hvis filmen var blitt regissert av den som opprinnelig skulle lage den (før mr. Sledgehammer kapret hele prosjektet), så ville det bli en mye bedre film.
Ikke fordi at den opprinnelige regissøren er en kvinne (nemlig fantastiske Lynne Ramsay), men fordi den opprinnelige regissøren har hørt om begrepet subtilitet.

Så jeg sier det igjen, og dette sier jeg ikke fordi jeg er mann:
”The Lovely Bones” er en oppblåst, vulgær drittfilm.

Men Stanley Tucci gjør som vanlig en god innsats.
Det skal filmen ha.

Fredagen ble enda bedre

2011-11-04T13:47:00.003+01:00

Noen ganger får man mailer man setter meg pris på enn andre.
I dag fikk jeg en sånn, fra Platekompaniet, med emnet Leveringsbekreftelse.

Hei Hans Petter Laberg

Vi vil med dette informere om at vi sender din ordre i dag.

Ordrenr.00xxxxxxx

Levert:
1 stk Leif Andree, Börje Ahlstedt, Stina Ekblad, Björn G - Kaninmannen

Klamsnabel på en fredag

2011-11-04T09:59:00.016+01:00

Ondt blod

Lys over Jakobstad
skrik etter skillet.
Lydbølger nedenfra
det går deg ille

Biskop Bønne, ser du ham?
Skru av lyset
glohvit grandslam
det er bedre å fryse

Ond blod

Hvor er min alkohol
hvor er cayenne
salig er den som sa
hvor jeg har gjemt henne

Ond blod

Maskér mørket nå
synger siste verset
BB er hjerterå
vil med deg herse

Ond blod

[Klamsnabel er både på Facebook og Youtube]

Woody Allen goes hardcore

2011-10-28T22:53:00.007+02:00

Det begynner å bli noen år siden sist jeg så en Woody Allen-film, av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at han er blitt daff og tannløs.

Men det er tydelig at jeg har gått glipp av noe, gitt. I hvert fall når det gjelder den tyske utgaven av en Woody Allen-film.

Jeg kan på en måte høre replikkene i hodet ("Was sagen Sie?" "Vielleicht ein bißchen Spaß machen?" "Heißt das ... bouncy, bouncy?" "Na klar!" ), og veit egentlig ikke helt hvordan jeg har det med det.

Elastica på en fredag

2011-10-28T08:16:00.002+02:00

(... med en lenke til videoen)

En torsdag litt utenom det vanlige

2011-10-27T13:23:00.004+02:00

GUTTER!
Hotte kjendisgutter
Test: Er du guttegæren
Gutter: Slik er de egentlig
Hva slags gutter liker du?

Vi møtte
KRISTEN STEWART

Smink deg som stjernene

Plakater: Demi Lovato, One Direction, Breaking Dawn, ønskeplakaten: Justin Bieber

Og ikke minst:
Julias kysseskole

Velkommen til Labergs bisarre verden.
I dag kommer nemlig "Julia" nr. 15 i salg. Og sammen med alle disse godbitene, dukker min novelle, "Veggpryd", opp.
Ett ord er forandret i forhold til originalnovellen, og illustrert er den blitt.

Ja, det er en sånn torsdag.

Tid for høstdikt

2011-10-21T10:26:00.004+02:00

Det er ikke ofte jeg legger ut dikt på bloggen, men nå er det på tide synes jeg.
Teksten er skrevet av Nils Pharo, framført av Klamsnabel (som har sluttet å spille den, siden det var bred enighet om at vi har atskillig bedre låter enn dette):

Høsten

Høsten
møkkablondt hår med striper av regn
surklende støvler over råtnende blader
blek måne og veik sol, ingen kraft i himmellegemene
det er høsten som slår til

Grå minner
gule heisekraner som glinser i pyttene på fortauet
grimete, gørrete, gusjetek gufne, gærne
fredager med fri til å fylle deg for å glemme
jammen fint at... høsten er her

Papirkoppen
den går i oppløsning og femtiøringene og zlotyene
blir liggende i en liten haug foran skoene med fire striper
tuben klemt tom, kraft som i kolslunger
host, høst, hest, hast

Dvale
fallende prinsipper, det er bare å komme, melankoli
ta meg og skvis den siste energien ut av kroppen
brustne løfter og tapte dager
kom igjen, høst meg baby

Commodores på en fredag

2011-10-21T08:44:00.000+02:00

(... med en lenke til videoen)

Dagens sitat

2011-10-20T14:14:00.007+02:00

For tiden har jeg ikke tv.
Som forfatter (og generelt kulturmenneske) skal man jo høyt og tydelig erklære at man aaaaldri kunne tenke seg å besudle ånden sin ved å se på tv! Nei, da foretrekker man å lese en bok!

Ja, det gjør man!

Men det gjør ikke jeg. Jeg setter stor pris på tv.
Noen vil si nesten i overkant stor pris.

Men som sagt, for tiden har jeg ikke tv.
Dekoderen har knelt og jeg venter på en adapter for å få den til å fungere igjen.

Jeg er ikke spesielt teknisk av meg, så det eneste jeg kan si er at dekoderen min er grå, og adapteren visstnok er det som får den til å fungere.

Uansett …

Dette betyr at jeg er begynt å høre på morgenradio (i stedet for å se ”Star Trek – The Next Generation”), og i dag lurte jeg på om jeg hadde stått opp så tidlig at jeg ikke var i stand til å høre riktig.

For der var han; Johan H. Andresen jr.
Den tidligere tobakkskongen, nå leder industri- og finanskonsernet Ferd.
I dag skal han ha en skygge, nemlig ungdommen Sandra fra Odda, som er blitt plukket ut, i forbindelse med arrangementet "Leder for en dag" (i regi av Ungt Entrepenørskap) til å være med Johan på jobb, for å se hva han bruker dagene sine til.

Og det er sannsynligvis mer enn sigarer og pjoltere det går i der.

I forbindelse med dette ble Andresen intervjuet på morgennyhetene, og da måtte han selvfølgelig fremheve hvor positivt han syntes dette tiltaket var.
Dermed sa han følgende (og dette er, etter min mening, en virkelig höjdare):

Det å trekke fram disse … ja, hva skal vi si … verdiskapningstalentene, altså talentene som ikke er på idrettsbanen eller på kulturscenen, som samfunnet skal nyde godt av i fremtiden, det tror jeg både de fortjener, og jeg tror også for så vidt vi fortjener det.

Talentene som ikke er på idrettsbanen eller på scenen kaller Andresen "verdiskapningstalentene".
Smak litt på den!

Nå kan det hende jeg er litt vrang i min tolkning av Andresen.
Men det synes jeg han fortjener.

“The only way I can get hard these days is if I take a truckload of viagra and then a beautiful woman jams her finger up my arse.”

2011-10-17T17:02:00.007+02:00

Ung student, Lucy, jobber på kafé og er av og til med på medisinske eksperimenter der hun får kjørt en plastslange med en ballong i enden ned i halsen, noen ganger er hun ute på byen, tar dop, møter menn, slår kron og mynt om hun skal gå til sengs med dem og i så fall når, har en alkoholisert bestevenn, Birdman, som spiser müsli med vodka, og hun jobber også på et kontor der hun tar kopier og sorterer dem i små bunker.

En lapp på en oppslagstavle.
Hun ringer nummeret. Man hører bare hennes svar: ”Slim. Pert.”
Hun gjør en avtale, møter opp, blir bedt om å kle av seg og inspisert.
Blir kvelden etter kjørt til en adresse der hun skal hjelpe til med servering. Et selskap for en samling eldre herrer (og en dame). Vinen serverer hun kun iført undertøy. Det er andre damer som serverer, og de har på seg enda mindre en henne.

Etter noen uker får hun en ny forespørsel.
Hun skal ta et bedøvelsesmiddel og ligge i en seng hele natta. Hun skal bare sove, mens en kunde også befinner seg sammen med henne i senga.
Kunden har på forhånd fått beskjed om en ting: Ingen penetrasjon.

Ja.
Jo.
Det er mer i filmen ”Sleeping beauty” enn dette. Men egentlig er dette alt man trenger å vite, siden mange av scenene på en måte gjentas med noen variasjoner.
Lucy kjeder seg på kontorjobben, hun møter sin alkoholiserte venn, hun mottar kunder i sovende tilstand.
Det eneste man får vite om henne som person er at hun studerer, har en alkoholisert mor (som ringer henne en gang i løpet av filmen, bare for å få VISA-kortnummeret hennes) og at hun for en stund siden takket nei til et frieri.

Så vidt jeg har skjønt har ”Sleeping beauty” skapt mye diskusjon, og jeg kan vel se hvorfor. Det er en film som man enten synes er flott fordi den er full av hemmeligheter og man må tenke mye på hva motivasjonen til Lucy er.
Eller så misliker man den sterkt fordi den virker som en tom ”kunstfilm”, en kald film, med en protagonist som blir utsatt for de forferdeligste ting samtidig som hun virker helt følelsesløs.

Ok, jeg befinner meg i den første kategorien, selv om jeg godt kan forstå de som ikke liker den.
Filmen er langsom.
Fotoet er til tider så statisk at man får en følelse av å se flotte tablåer.
Menneskene i denne filmen er ikke akkurat følelsesmessig utagerende (og noen av dem klarer ikke å vise sterke følelser før den andre personen i rommet er bedøvet) …

Men Lucy er en motsetningsfull person. Tilsynelatende med tomt ansiktsuttrykk, samtidig som det er hun som i løpet av filmen viser mest følelser. Det er en lietn scene der hun sørger over en person som ennå ikke er død (selv om det bare er et tidsspørsmål), som på sin ekstremt lavmælte måte er gripende.
Det man får vite om henne er akkurat nok, ikke til at man forstår henne, men nok til at man blir trukket inn i det som skjer med henne.
”Sleeping beauty” fungerer som de beste noveller gjør; man skjønner at det man ser bare er en liten del av hele historien.
Men så blir da spørsmålet om det er nok.
For meg er det det.

Half Man Half Biscuit på en fredag

2011-10-14T08:36:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Om å se en film, og se sine egne ting på en litt annen måte

2011-10-10T12:52:00.004+02:00

Jeg har hatt et manus liggende en stund.
Opprinnelig var det tenkt som et tv-drama i to deler, helt til jeg sendte det inn til NRK og fikk beskjed om at tv-dramaer skal være på seks episoder.
To-partere bør helt dreie seg om kongelige eller en nasjonal hendelse. Gjorde mitt manus det? Øøøøh nei, ikke akkurat.
Hadde det nok historie i seg til å utvides fra 2 til 6 episoder …? (hun spurt om det, for hvis jeg sa nei, var det ikke interessant for henne å lese det) Det tror jeg nok, svarte jeg.
Personen på NRK leste, og ga etter hvert tilbakemelding.
Det var så vidt hun kunne se ikke nok der til å fylle 6 episoder.
Forslaget ble å skrive det om til et filmmanus, noe som egentlig var en god idé.
Og så ble manuset liggende. Det har det gjort. Lenge. Jeg visste ikke helt om jeg skulle skrive det ferdig som et filmmanus. Det er ikke akkurat en heidundrende framdrift i historien. Det skjer ikke veldig mye. Kanskje det kort og godt er for kjedelig.

I går så jeg ”Fjellet”.
Filmen om et par som går en fjelltur, for å komme til stedet de et par år tidligere mistet sønnen sin. Det er alt som skjer. Jo, man får noen få innblikk i livet deres utenfor fjellturen, men først og fremst går og går de, helt til de kommer til toppen av fjellet, og finner en slags avklaring der.
Fin film. Ikke perfekt, heldigvis (historien er i enkleste laget, man kunne ha fått noen replikker som fortalte litt mer om hvem de var, men ikke nødvendigvis forklarte dem, og løsningen blir litt for grei), men modig.
Og stille.
Jeg tror aldri jeg har hørt så mye snufsing i en film.
Replikkene i filmen er tilsynelatende så hverdagslige at man ikke skulle tro at de rommet mye drama. Men det gjør det. Det er måten det blir sagt på (Ellen Dorrit Petersen og Marte Magnusdotter Solem er utrolig flotte i rollene sine), et trykk på et ord som forteller mye mer om dynamikken mellom dem enn en lang utgreiing ville ha gjort.

Når man ser en sånn film, får man lyst til å ta fram det man selv har skrevet og se på det på nytt.
Da oppdager man (eller jeg, da) at det ligger stoff der som kan bearbeides. Enkelte ting henger ikke helt sammen, og det er egentlig helt greit. En god del av replikkene må finpusses, men ikke altfor mye.
Det viktigste er at det ligger en historie der, som kanskje ikke er grensesprengende nyskapende, men den er ikke fortalt helt på denne måten før.
Men da må jeg overbevise noen om at den er så bra som jeg tror den er.
Det handler ikke om menn med rart hår som bor i glorete omgivelser, eller noen som har havnet på ei hytte, uvitende om at de kommer til å bli hakket i småbiter, eller noen som har problemer med penger og noen lokale gangstere.
Ingenting av det jeg har skrevet inneholder noe slikt.
Det er sorg og særhet og møbler i en haug på plenen og demens og prostituerte. Og et passerende tog.
Som man sier i utlandet: And it all makes sense!

Hm.
Jeg bør nok skrive det ferdig og sende det av gårde. Bare for å gjøre det.
Sannsynligvis får jeg det i retur med et kort takk, men nei takk. Mer sannsynlig får jeg ikke svar i det hele tatt.
Men man må jo forsøke, tross alt.

"Jeg hadde alltid en følelse av at jeg befant meg i en annens drøm ..."

2011-10-07T22:12:00.006+02:00

Laberg leser "Darling River" av Sara Stridsberg.

The Parliaments på en fredag

2011-10-07T08:56:00.003+02:00

(... med en lenke til videoen)

Tranströmer!

2011-10-06T13:21:00.003+02:00

Noen ganger blir man bare ekstra glad når noen vinner en pris, og i dag ble det klart at årets Nobelpris i litteratur går til Tomas Tranströmer.
Da bør man unne seg et dikt:

Chris & Cosey på en fredag

2011-09-30T08:39:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Og nå … NORSK FILM!

2011-09-24T16:14:00.007+02:00

”Pax” var en film jeg så vidt hadde hørt om før jeg så at den var kommet ut på DVD.
Kristoffer Joner er med. Anneke von der Lippe. Thomas von Brömssen. Samuel Fröler. Med slike navn må den jo være bra.
Tenkte jeg, og kjøpte filmen.

Selve måten den er bygget opp på er interessant.
Man tar en mengde mennesker som går igjennom hver sin krise, og så samler man dem om bord i et fly som underveis til Oslo får motorproblemer slik at alle tror at flyet skal krasje. I kaoset som oppstår kan de forskjellige skikkelsene konfrontere sine demoner og forsøke på hvert sitt hvis å finne fred med seg selv.
Fred.
Pax.
Det er sikkert derfor filmen heter det den heter. Tenkte jeg.

OK.
Jeg har endelig fått sett ”Pax”; filmen alle har snakket om, mange har ledd av (og ikke på en god måte), og en har gått ut i media for å fortelle at hans hender er rene, og hvis han hadde visst hva slags film det skulle bli, ville han aldri ha gitt penger til den, og forresten så er det jo et poeng at regissøren er kvinne, og det var det som gjorde at han følte seg presset, men nå har han endelig gått videre og snekret sammen sitt eget følsomme drama om hvordan det var å vokse opp på Rykkinn på slutten av syttitallet med en pappfigur-hippie av en far og en mor som er for god for denne verden, så derfor blir hun kjørt i hjel.

Men hvordan er ”Pax”?

Etter all den pepperen som filmen har fått, hadde det vært fint å si at det er en feiende flott film. Men det er den ikke.
Den er ambisiøs, det skal den ha, og denne ambisjonen tipper rett som det er over i det pretensiøse. Det behøver ikke å være en dårlig ting. Ikke bestandig.
Det store problemet (bortsett fra enkelte replikker som må ha vært vanskelig for skuespillerne å si med alvorlige ansikter, og det er mange alvorlige ansikter i denne filmen) er at filmen vil for mye.
Flere ganger tok jeg meg i å tenke at dette var den filmen ”Airport”-katastrofefilmene ville ha vært hvis man hadde pøst på med eksistensiell angst (og ikke bare skuespillere som var godt over middagshøyden).
Her er det en frafallen nonne, et barn drept i en bilulykke, og moren hans som i etterkant har forsøkt å ta livet av seg samtidig som faren har vært i et navnløst arabisk land og nesten blitt drept av en selvmordsbomber, en dirigent som tror han er en bløff, en lege som til sin store skrekk har oppdaget at han ikke er Gud, en Stavangermann med flakkende blikk som sannsynligvis puler alt som har puls (og han lar seg ikke avskrekke av at akten blir utført i flyplassens kapell) samtidig som han har kylt innpå med whisky, en flyvertinne med flyskrekk, og ei jente som ikke vil reise alene til faren sin.
Alle disse får hver sin historie, og ingen av dem får god nok plass i filmen. Muligens bortsett fra paret som har mistet sønnen sin.

Regissør og manusforfatter (som er samme person) har ikke foretatt de valgene som man bør foreta.
Noe må kuttes. Noen personer i filmen er faktisk ikke så viktige. Og når det underveis viser seg at alle personene som er i fokus i filmen på en eller annen måte har en tilknytning til en eller to av de andre (bortsett fra det at de er om bord i flyet), tar man seg i å tenke dette var en dårlig idé.

Nok om det. Det tekniske er forholdsvis ubehjelpelig til tider.
Kameramannen klarer å filme fine bilder, men til tider virker det som det klippes i hytt og pine, og bildene som viser flyet er teknisk sett på Ed Wood-nivå.

Så hva er ”Pax”? Er den så dårlig som alle (og særlig Nikolaj Frobenius) vil ha det til?
Nei. Den er ikke det.
Men den er ikke spesielt bra heller. Den vil gi publikum hjerteskjærende historie som aldri er i nærheten av å gripe (selv om Ellen Dorrit Petersen gjør så godt hun kan). Kanskje det er fordi den mangler fokus. Den mangler motet til å fjerne unødige personer og gå tettere inn på de som faktisk har en interessant historie.
Og det er ikke godt nok å gi oss en selvmordscene som i sin estetisering heller blir suicide chic.

Alt i alt er ”Pax” en ganske modig film.
Annette Sjursen tør å gå på trynet, og det gjør hun flere ganger i løpet av filmen, og det kan man ikke alltid si om mesteparten av norske filmer som er kommet de siste årene.

Skal jeg se den igjen?
En gang holder.

Men jeg kommer nok til å se den neste filmen hun lager også.

”Mot denne bakgrunn er mitt forslag til deg at jeg vil like deg som en utlending”

2011-09-23T23:31:00.003+02:00

Jeg får ofte sjenerøse tilbud fra folk i nød. Noe av dem har jeg nevnt før.

Seinest i dag kom, det en melding fra en kvinne. Ellen heter hun.
Døende av kreft vil hun gjerne gi meg alle pengene sine sånn at jeg kan videreføre hennes humanitære arbeid.
Slike ting rører meg.
Jeg vil gjerne hjelpe.
De strekker ut en hånd til meg, og det eneste jeg vil er å gripe den. Det gjør meg til et bedre menneske, det er jeg helt sikker på.

Og ikke nok med at jeg blir kontaktet av den døende og dypt religiøse Ellen Heuman. I kveld, bare noen timer etter mailen fra Ellen, fikk jeg en mail fra Bob Alvin.
En lang mail var det. Lang og grundig, på et omtrentlig norsk.
Noen har igjen dødd, og de har funnet ut at den som best kan forvalte pengene til de avdøde er undertegnede.
Det gjør meg ydmyk.

Dette er mailen fra Bob Alvin, i sin helhet (med noen små korrigeringer fra meg, siden avsenderen ikke hadde tilgang til æ, ø og å):

Kjære venn,
La meg starte med å introdusere meg selv. Jeg Mr.Bob Alvin jeg jobber på kontoret til revisor Generell Islamic Development Bank. Jeg har en tеkela virksomheten forslag for deg.

I november 1999 gjorde Ahmad Fahmi en indonesisk, en entreprenør med den irakiske regjeringen og også en forretningsmann, en tid investering (US $ 44.5M)
Førti-fire millioner, fem hundre tusen amerikanske dollar bare i grenen min (en sikret vekst midler for (60) seksti kalenderen måneder.

Denne investeringen har modnet og har ligget i vår Bank reserve for de siste fem årene. Under den islamske Development Bank lover, vil helst investering uavhentede etter åtte og et halvt еr være overlatt til regjeringen vesken.

Ved modenhet flere meldinger ble sendt til ham. En annen melding ble sendt i fjor og fremdeles ingen reaksjon kom fra ham. Tidlig i еr ble det senere oppdaget at Ahmad Fahmi og hans familie ble drept i en konvoi angrep i Mosul, Irak.

Etter nærmere undersøkelse ble det også oppdaget at Ahmad Fahmi ikke oppga noen pårørende i sin offisielle papirer inkludert papirarbeid hans Bank innskudd. Og han også betrodd meg forrige gang han var på kontoret mitt at ingen unntatt meg visste av innskuddet sitt i banken min.

Mot denne bakgrunn er mitt forslag til deg at jeg vil like deg som en utlending å stå som de pårørende til Ahmad Fahmi slik at du vil kunne motta disse midlene til din besittelse for oss begge.

Jeg har kontaktet en advokat som vil forberede de nødvendige dokument som vil tilbake til deg som pårørende til Ahmad Fahmi, er alt som kreves av deg på dette stadiet for deg å gi meg med ditt fulle navn, adresse, direkte telefon og faksnumre slik at regjeringsadvokaten kan begynne jobben sin.

Etter at du har gjort de pårørende, vil Regjeringsadvokaten også fylle ut for krav på vegne av deg og sikre den nødvendige godkjenning og brev av skifterett i din favør for overføring av midlene til din nominert bankkonto.

Vi kommer til å vedta en legalisert metoden og advokat vil forberede alle nødvendige dokumenter. Vennligst Endeavour å observere ytterste skjønn i alle saker vedrørende dette problemet.

Svar strengt hvis du er interessert med den forespurte informasjonen via min personlige e-postadresse slik at vi kan fortsette videre.

Ser frem til å høre fra deg sе snart som mulig.
Vennlig hilsen,
Mr. Bob Alvin
bobalvin@live.com

"og gubben skriker som en kråkekuk ..."

2011-09-23T12:33:00.003+02:00

Laberg leser "Leve gammaldansen!" av Rebecca Kjelland.

Sinéad O'Connor på en fredag

2011-09-23T08:51:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Bård drar på tur

2011-09-22T11:58:00.018+02:00

Her er Bård.

Her er huset som Bård bor i.

Hver dag kjører Bård bilen sin inn til byen.
Alle på jobben liker ham.

Du smiler og er glad, du, Bård, sier de.
Og da smiler Bård.

Men Bård jobber mye.
Av og til blir han veldig sliten.
Kanskje jeg skal dra på tur? tenker han en dag. Til Utlandet.
Han spør Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove om de vil være med på tur.
Og det vil de.

De setter seg i flyet og flyr langt.
Og etter mange timer er de i Utlandet.

Bård, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove kikker på alle husene.

De ser gamle ut.
Noen holder på å gå i stykker.
Mange mennesker i gaten har fillete klær.

Bård, Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove rister på hodet.
Stakkars, stakkars de som er fattige, sier de.

Så går de på restaurant og spiser.
Bård er kjempesulten.
Han spiser og spiser, og så drikker han masse brus.

Bård liker brus. Det kribler i magen og det kribler i hodet.

Nå er de ferdige med å spise.
Hva skal vi gjøre nå? spør Bård.
Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove tenker så det knaker.
Kanskje vi skal gå på besøk, sier Remi.
Det synes de andre høres koselig ut.

I et gammelt hus bor Tatjana.
Bård synes at det er et morsomt navn.

Tatjana er veldig søt.

De snakker og har det hyggelig.

Hva har du lyst til å gjøre nå? spør Tatjana.

Bård smiler lurt.
Jeg har lyst til å gi deg en klem, sier Bård.
Det synes Tatjana høres fint ut, så da gir Bård henne en klem.
En god klem.

En skikkelig bjørneklem.
Tatjana lukter godt.
Bård klemmer og klemmer.

Når Bård kommer ut, forteller han Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove at Tatjana ble veldig glad for klemmen.

Jeg ga henne litt penger også, så hun kan kjøpe seg noe fint, sier Bård.
Det synes Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove var koselig gjort av ham.

Det står noen sammen med Kim-Jørgen, Remi og Kent Ove.
Hei Bård, hva har du gjort? spør de. Har du gitt ei jente en klem?
Bård blir flau.
Nå får du jentelus, sier de.
Bård håper de ikke skal sladre til noen.

De setter seg på flyet og reiser hjem.

Det var koselig i Utlandet. Og Tatjana var snill.

Men nå er Bård hjemme igjen.

Når han kommer hjem, spør Per om han hadde det fint i Utlandet.
Ja da, sier Bård.
Hva gjorde dere, da? spør Per.
Ingenting, sier Bård fort.
Per rister på hodet.
Noen har fortalt meg at du gikk rundt og ga jentene klem, sier Per.
Bård nikker.
Ja, hvisker han. Jeg gjorde det.
Det er mange som synes at det er flaut, sier Per, men det gjør ikke jeg.
Han klapper Bård på skulderen.
Neste gang du reiser, vil jeg være med, sier Per.

Da blir Bård glad.
Han gleder seg til neste gang de skal dra på tur .

Lanseringsfest den 27.

2011-09-19T13:56:00.004+02:00

Da er det snart tid for den store lanseringen av antologien "MOT", der jeg har med en novelle.
Det blir drikking og mingling (det ene liker jeg, det andre ikke), og så skal man ikke se bort fra at det blir litt lesing også.

Howlin' Wolf på en fredag

2011-09-16T08:37:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Det er torsdag kveld. Tid for Bukowski

2011-09-15T21:46:00.002+02:00

numb your ass and your
brain and your heart -

I was coming off an affair that had gone badly.
frankly, I was sliding down into a pit
really feeling shitty and low
when I lucked into this lady with a large bed
covered with a jeweled canopy
plus
wine, champagne, smoke, pills and
color tv.
we stayed in bed and
drank wine, champagne, smoked, popped pills
by the dozens
as I (feeling shitty and low)
tried to get over this affair that had gone
bad.
I watched the tv trying to dull my senses,
but the thing that really helped
was this very long
(specially written for tv) drama about
spies -
American spies and Russian spies, and
they were all so clever and
cool -
even their children didn’t know
their wives didn’t know, and
in a way
they hardly knew -
and I found out about counter-spies, double-spies:
guys who worked both sides, and
then this one who was a double-spy turned
into a triple-spy, it
got nicely confusing -
I don’t even think the guy who wrote the script
knew what was happening -
it went on for hours!
seaplanes rammed into icebergs,
a priest in Madison, Wisc. murdered his brother,
a block of ice was shipped in a casket to Peru
in lieu of the world’s largest diamond, and
blondes walked in and out of rooms eating
creampuffs and walnuts;
the triple-spy turned into a
quadruple-spy and everybody loved
everybody
and it went on and on
and the hours passed and
it all finally vanished like a paperclip in a
bag of trash and I
reached over and flicked off the set and
slept well for the first time
in a week and a half.

(fra "Love is a dog from hell")

Om å få mail fra FBI

2011-09-15T16:12:00.002+02:00

Siden jeg i hine hårde dager måtte gjennom en rettssak (som jeg vant, bare så det er sagt, og det dreide seg ikke om noe mer alvorlig enn nekting av førstegangstjeneste), har jeg hatt et litt … avmålt forhold til politi og påtalemakt.

Derfor ble jeg i utgangspunktet litt svett da jeg mottok en mail fra Miss Donna Story, med tittelen ”Anti-Terrorist And Monitory Crime Division.”

Å faen!

Jeg måtte tydeligvis ha sagt eller skrevet noe som de har plukket opp, men ute av stand til å skjønne hva jeg egentlig hadde gjort galt, ble det jo litt spennende også.
Og så viste det seg at de bare ville betale meg en sum som man visstnok var blitt enige om i et møte med FNs generalsekretær!
Hm. Hvor var det jeg hadde lagt bankkortet mitt, tro?

Slik lyder mailen i sin helhet:

Federal Bureau of Investigation (FBI)
Anti-Terrorist And Monitory Crime Division.
Federal Bureau Of Investigation.
J.Edgar.Hoover Building Washington Dc
Customers Service Hours / Monday To Saturday
Office Hours Monday to Saturday:

Dear Beneficiary,

Series of meetings have been held over the past 7 months with the secretary general of the United Nations Organization. This ended 3 days ago. It is obvious that you have not received your fund which is to the tune of $850,000.00 due to past corrupt Governmental Officials who almost held the fund to themselves for their selfish reason and some individuals who have taken advantage of your fund all in an attempt to swindle your fund which has led to so many losses from your end and unnecessary delay in the receipt of your fund.

The National Central Bureau of Interpol enhanced by the United Nations and Federal Bureau of Investigation have successfully passed a mandate to the current president of Nigeria his Excellency President Good luck Jonathan to boost the exercise of clearing all foreign debts owed to you and other individuals and organizations who have been found not to have receive their Contract Sum, Lottery/Gambling, Inheritance and the likes. Now how would you like to receive your payment? Because we have two method of payment which is by Check or by ATM card?

ATM Card: We will be issuing you a custom pin based ATM card which you will use to withdraw up to $3,000 per day from any ATM machine that has the Master Card Logo on it and the card have to be renewed in 4 years time which is 2015. Also with the ATM card you will be able to transfer your funds to your local bank account. The ATM card comes with a handbook or manual to enlighten you about how to use it. Even if you do not have a bank account.

Check: To be deposited in your bank for it to be cleared within three working days. Your payment would be sent to you via any of your preferred option and would be mailed to you via DHL. Because we have signed a contract with DHL which should expire by September 25 2011 you will only need to pay $155 instead of $420 saving you $265 So if you pay before September 25 2011 you save $265 Take note that anyone asking you for some kind of money above the usual fee is definitely a fraudsters and you will have to stop communication with every other person if you have been in contact with any. Also remember that all you will ever have to spend is $155.00. And we guarantee the receipt of your fund to be successfully delivered to you within the next 24hrs after the receipt of payment has been confirmed.

Note: Everything has been taken care of by the Federal Government of Nigeria, The United Nation and also the FBI and including taxes, custom paper and clearance duty so all you will ever need to pay is $155.

DO NOT SEND MONEY TO ANYONE UNTIL YOU READ THIS: The actual fees for shipping your ATM card is $420 but because DHL have temporarily discontinued the C.O.D which gives you the chance to pay when package is delivered for international shipping We had to sign contract with them for bulk shipping which makes the fees reduce from the actual fee of $420 to $155.

To effect the release of your fund valued at $850,000.00 you are advised to contact our correspondent in Africa the delivery officer Mr. Daniel Alfred with the information below,

Email: danielalfred@blumail.org

You are advised to contact him with the informations as stated below:
Your full Name..
Your Address:..............
Home/Cell Phone:..............
Preferred Payment Method (ATM / Cashier Check)

Upon receipt of payment the delivery officer will ensure that your package is sent within 48 working hours. Because we are so sure of everything we are giving you a 100% money back guarantee if you do not receive payment/package within the next 48hrs after you have made the payment for shipping.

Yours sincerely,

Miss Donna Story
FEDERAL BUREAU OF INVESTIGATION
UNITED STATES DEPARTMENT OF JUSTICE
WASHINGTON, D.C. 20535

Note: Do disregard any email you get from any impostors or offices claiming to be in possession of your ATM CARD, you are hereby advice only to be in contact with Mr. Daniel Alfred of the ATM CARD CENTRE who is the rightful person to deal with in regards to your ATM CARD PAYMENT and forward any emails you get from impostors to this office so we could act upon and commence investigation.

Norsk tv-krim! Et kort handlingsreferat

2011-09-15T14:36:00.005+02:00

Ei tretten år gammel jente blir funnet i en utbrent bil. Venninna hennes har tatt livet av seg (hjemme i badekaret). Jakten settes i gang.
Sjefsetterforskeren er en mann med 15 års erfaring i det å etterforske mistenkelige barnedødsfall, men han er allikevel impulsstyrt og med en tendens til å gå lettere bananas i avhørssituasjonen fordi, som hans blonde psykologmedhjelper (også kjent som den nyansatte profileren) som selv har et uoppklart traume i livet sitt, forklarer ham: siden han har en datter på 13, betyr det at han i denne saken projiserer inn sin egen angst om hva som kan skje med datteren.

De snakker med foreldrene til den ene avdøde jenta (hun som tok livet av seg i badekaret, og ikke hun som ble funnet i den utbrente bilen), og de forteller om to venninner som gjorde alt sammen, og så kommer historien om da de skulle se på film og de plukket ut en som mora hadde anbefalt: ”Thelma & Louise”. Jepp.
Det etterforskerne trenger er en laptop som det kan være viktige bevis på. Kanskje de bevisene befinner seg på laptopen til den avdøde jenta? Og da mener jeg hun som døde i bilen og ikke hun som tok livet av seg i badekaret.
De tar den med seg inn til hovedkvarteret og lar dataeksperten se på den.
Dessverre er laptopen passordbeskyttet, og det er en haug med krypterte filer som han må få gjort noe med også, og det tar jo tid å dekryptere dem, så derfor kan dataeksperten bruke tida til å surfe på date-sider.
Man finner ut at den ene jenta (og jeg er jammen meg ikke helt sikker på hvem av dem) sendte en anklagende tekstmelding til en person som viser seg å være en pedofil fra vestlandet, som nå har flyttet østover, og når politiet kommer på døra, passer han på å snike seg ut bakveien, bort til garasjen, der han kan sprenge en datamaskin med viktige beviser i lufta.

Hm.

Var det den maskinen som inneholdt de krypterte filene?
Muligens.

Dataeksperten sitter i hvert fall fremdeles og venter på at de skal bli dekrypterte (mens han ser på en haug med potensielt framtidige fru Dataekspert), men så var det den laptopen, da, og det var da som faen at den var passordbeskyttet!
Etter å ha brølt bakoversveis på den litt ugne pedofile som ligger på sykehuset etter å ha blitt brannskade da han forsøkte å sprenge datamaskinen sin (den som befant seg i garasjen) i lufta, få de tak i et bilde av de to avdøde jentene, og den ene av dem har et stk ung mann med uklart ansikt mellom beina, og dermed er veien kort til naboen, som er en 18 år gammel bilmekaniker, med oppblåst selvbilde, som forteller at han ikke kjenner jentene, har aldri sett dem før, helt til dataeksperten gjør ansiktet på bildet klart (eller u-blurret), og man kan fastslå at ansiktet tilhører bilmekanikeren, som da er ganske fornøyd med seg selv, og forteller at de var to om det.
Han og Gustav.

Etterforskeren og hans psykologimedhjelper med traumatisk bakgrunn (hun ser en person som ikke rekker t-banen og han viser seg å være en person fra hennes fortid) leser dagboka til den avdøde jenta i bilen (og grunnen til at de veit at det er henne er fordi hun har på seg støvletter som mora forteller at hun er, for de har aldri kjøpt sånne støvletter til henne, mens faren forteller at, jo da, de har han kjøpt til henne, og mora freser noe til ham om å kjøpe horestøvletter), og så finner de mye om at hun har et trøblete forhold til mora si, og så kommer et sitat på engelsk som politietterforskeren leser høyt for det andre og de vrir og vrenger hjernen mens de kommer med forslag om at det kanskje kan være en sangtekst (mens de som sitter foran tv-en brøler mot skjermen: ”THELMA & LOUISE! THELMA & LOUISE!!!”), helt til dataeksperten googler et par av setningene, og finner ut at det kan komme fra en film som heter noe sånn som Thelma & Louise, og politietterforskeren får et kort øyeblikk av klarhet, og sier: Prøv det!
Og jaggu meg om ikke Thelma & Louise er passordet!
Der finner de masse mailer fra den bilbranndøde jenta til en som heter Bønna, men samtidig har man funnet ut at den man trodde døde i en bilbrann ikke gjorde det allikevel, og hvem faen er det da som ligger i bilen?

De drar av gårde til Bønna, og så viser det seg at Bønna er Gustav og at hun som døde i bilen ikke døde allikevel, men at de hadde stjålet liket til hun som hadde tatt livet av seg, og da de skjente av gårde på den isglatte veien, kolliderte de, og bilen begynte å brenne, og idet Bønna/Gustav dro den av jentene som ikke hadde tatt livet av seg i badekaret ut av bilen sekunder før den eksploderte, mistet hun en av horestøvlettene, og dermed trodde man at hun som døde i bilen var … eh … ja, de trodde i hvert fall ikke at hun som døde i bilen og i hun som døde i badekaret var den samme personen, men i hvert fall, hun som fremdeles levde, befant seg på en gård, og når politiet kommer traskende i rekke og rad på en sti mellom snøfonnene, oppdager de at jenta på gården også er jenta med ei hagle, og psykologen med traumer løper inn og klarer nesten å overtale jenta til å gi fra seg hagla, før mora til haglejenta (som ikke døde i bilen) løper inn, og dermed blir hagla hevet til skudd igjen, helt til mora sier at hun vil så gjerne gi henne en klem, og dermed blir et stk hagle avlevert til psykolog med egne traumer mens mora kaster seg rundt halsen på datteren.

Over til psykolog med traumer som har funnet ut at mannen som ikke rakk t-banen (men som sannsynligvis er ansvarlig for noe grusomt som hendte henne i barndommen, selv om vi foreløpig bare har fått tilbakeblikk med ei lita jente som løper bortover en strand) har fått ny adresse, og hun stopper utenfor huset der han bor, hun ser inn vinduet, hun ser mannen som kom for seint til t-banen som holder ei lita jente, og jenta legger armene rundt halsen hans.

Laberg har sett episode to av TV3s krimsatsing ”Spesialenheten”.

June Tabor & Martin Simpson på en fredag

2011-09-09T08:23:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Reese Witherspoon påkjørt av Østfoldbanen!

2011-09-08T12:45:00.004+02:00

Ja, det er en stille dag i dag (og nesten fredag), men jeg beit meg spesielt merke i ABC Nyheters kobling av to overskrifter på forsiden sin.

Min første tanke var at Witherspoon skal være med i Harald Zwarts nyeste eksistensielle opus, og at det er derfor hun befinner seg i Østfold.
Og hvis man går en overskrift videre nedover, blir jo dramaet nesten fullkomment.

Som sagt: Det er nesten fredag.

”Jeg har ikke peiling på hvor mye klokka er, det eneste jeg veit er at jeg har hengt her en stund.”

2011-09-06T10:47:00.004+02:00

Dermed er antologien ”MOT” ferdig, og skal ut i butikkene.

Mitt bidrag heter ”Veggpryd”, og er vel egentlig en advarsel mot hva som kan skje hvis man ser en romantisk komedie for mye.

Nå gleder jeg meg bare veldig til å lese de andre bidragene.

Pharmakon på en fredag

2011-09-02T07:41:00.000+02:00

(... med en lenke til videoen)

I Break Horses på en fredag

2011-08-26T08:38:00.005+02:00

(... med en lenke til videoen)

Rapport fra mørkets hjerte

2011-08-25T17:01:00.005+02:00

Muammar Kadhafi (eller Gadaffi, eller Quadhafi), en mann som personifiserer begrepet ”å utstråle varme og omtanke”, befinner seg nå på ukjent sted i Libya.
Noen sier at han er i et leilighetskompleks, andre snakker om en gedigen bunker, mens noen igjen snakker om at han kan befinne seg i ørkenen et sted.

Det er mye ørken i Libya.

Imens har opprørerne inntatt Kadhafis palass, og det er tydeligvis ikke grenser for overdådig luksus.
F. eks hadde datteren hans en forgylt havfruesofa med sitt eget ansikt, det er dessuten et innendørs svømmebassen der. Men jo lenger inn i palasset de kommer, jo tydeligere blir tegnene på dekadanse, og det er rystende lesing:

Opprørerne fant homseporno, luksusbiler og barnebøker da de i går tok seg inn hjemme hos Kadhafi-familien.

SEX … og Anne B. Ragde

2011-08-23T15:15:00.005+02:00

Som de fleste sikkert veit har Anne B. Ragde opp igjennom årene skrevet temmelig mye forskjellig, bare for å få råd til mat på bordet. Enkelte tekster har vel kanskje også vært litt på kanten … for å si det forsiktig.
Noe av det morsomste med dette er jo at forlaget til Ragde merket at folk som hadde lest bøkene hennes om de eiegode grisebøndene i dalstroka innafør nå ville lese mer av forfatteren.
Man vil jo gjerne det. Trygge valg.
Derfor bestemte de seg for i sin uendelige visdom å gi ut bl a boka ”Bunnforhold” i pocketutgave. OK, det kan jo hende jeg tar feil, men jeg er ikke helt sikker på om de som leste Neshov-bøkene er like interessert i å lese om ei dame som har et nært og godt forhold til urinfylte bleier, men jeg kan selvfølgelig ta feil.

I dag ble jeg (via Wenche Bandida) gjort oppmerksom på en lenke til Deichmanske biblioteks omtale av den akkurat utkomne boka ”Jeg skal gjøre deg så lykkelig”, og man kan vel si at den lover et innblikk i livet på 60-tallet som er et stykke fra den kjønnsløse idyllen man (og da mener jeg jeg) innbilte seg at det var.

Og nå ... KULTUR!

2011-08-22T09:41:00.004+02:00

Min lokalavis, Eidsvoll Ullensaker Blad, har i dag hatt en artikkel på trykk som jeg synes er et fint eksempel på det man kaller det utvidede kulturbegrep:

Bill Withers på en fredag

2011-08-19T10:24:00.003+02:00

(... med en lenke til videoen)

”For to dager siden ble jeg sendt på vaskeriet. Jeg vasker fangedrakter hele dagen. Jeg blir så trett … jeg bare sovner etterpå.”

2011-08-17T14:20:00.003+02:00

Odd ”Eg e bare ein mann som gjør så godt han kan” Nerdrum har vært i retten pga 14 millioner kroner som han visstnok har tjent, men som han ikke helt kan gjøre rede for hvor er blitt av.
Som kunstner sliter han jo med det problemet å ha for mye penger og for mange bilag.
Hvordan skal han klare å holde styr på slikt når man samtidig skal male bilder av hettekledde mennesker liggende i halvsirkler rundt bunnløse sølepytter?

Nå er han blitt dømt til 2 års ubetinget fengsel. To lange år sammen med en haug med andre fanger som har sett for seg en avlappende soning med flatskjerm-tv på cella og bilmekanikerkurs. Dette må jo føles veldig som en unødig brutal tilleggsstraff for dem.
To år på et begrenset område sammen med Nerdrum kommer sannsynligvis til å få de mest hardbarka østeuropeiske gangstere til å ende opp i fosterstilling mens de roper på mamma.
Og mens de ligger der kan Nerdrum male dem.

[Tittelen på innlegget er hentet fra Odd Nerdrums dialog "Marlowe"]

Nå må dere snart skjønne dette, da! Eller: The Carl I. Hagen-blues

2011-08-15T15:28:00.005+02:00

Altså …

Det jeg sa først var at politiets etterforskning av massedrapet på Utøya og i regjeringskvartalet er så ressurskrevende, altfor mange politifolk, altfor mye penger, noe som for meg bare er helt uforståelig siden man hadde drapsmannen, han ble tatt, hva er da problemet? og dessuten mener jeg at det vel heller ikke er så bra for de etterlatte å få alle detaljene rundt det som hadde skjedd.

Det kan kanskje stemme at de mener at det er det, men det gjør ikke jeg, og selvfølgelig er det de som vil vri og vrenge på det jeg sier, det er alltid noen som vrir og vrenger på det jeg sier, de tror ikke at jeg egentlig vil gi alle de etterlatte en god klem, fortelle dem at alt skal bli bra, si at vi skal jobbe sammen mot et samfunn uten forakt og stigmatisering, med respekt for enkeltmennesket, det er nemlig det jeg vil, så derfor så sa jeg det om ressurser, fordi jeg vil bare det beste for det norske samfunnet, jeg tenker på de forbrytelsene som ikke blir oppklart på grunn av dette, og når jeg sier at de ikke vil vite alle detaljene, er det fordi jeg vet at de ikke vil det, for det ville ikke jeg ha visst, så godt kjenner jeg tross alt meg selv, og jeg er såpass empatisk at jeg kan sette meg inn i andres situasjon, jeg vil bare gi dem en bjørneklem, men ikke engang Per forsto meg, til og med han vred og vrengte på det jeg sa, ikke engang han kunne jeg stole på, men heldigvis gikk Siv ut og fortalte at jeg ikke hadde ment det på den måten, selv om det kanskje så slik ut, var det altså ikke ment slik, og det var bare de som legger vrangviljen til og gjerne vil tolke alt jeg sier i verst mening, som kunne få seg til å tro at jeg mente det jeg hadde sagt, og det jeg egentlig mente var at det er altfor mye fokus på morderen.

Glem alt det jeg har sagt tidligere! Det er gårsdagens nyheter.

Det jeg egentlig mener er at det er altfor mye fokus på morderen, han får boltre seg fritt. Det var det jeg mente. Det har jeg ment hele tiden!

[Groucho Marx: Those are my principles, and if you don't like them... well, I have others.]

Dere trenger å se det. Vi trenger at dere ser det.

2011-08-14T18:06:00.006+02:00

Vi har bildene. Vi har videoen.

Et bilde: mennesker på vei opp en bakke. De går på rekke og rad. En av dem er bundet fast.
De tar ingen sjanser.
Vi tar ingen sjanser på at dere skal gå glipp av dette. Vi har nemlig bildene.
Vi klapper hverandre på skulderen, gratulerer hverandre. Vi har ligget akkurat så nærme at vi har klart å stille skarpt i zoomlinsene. For et kupp! 26 bilder av terroristen! Det er han som er bundet fast.
Ser dere ham?

Vi har filmen. Vi legger den ut, slik at dere skal få se det. Der er han. Ingen skal gå glipp av det. Alle visste at han hadde vært på øya, men bare vi har filmen.
Klapp på skulderen. Kudos.

Der tar han ladegrep. Ser dere det? Kan dere tenke dere hvor grusomt det var? Vi vil vise dere hvordan han gjorde det. Får dere det med dere?
Vi vil at dere skal se det. Dere trenger å se det. Vi trenger at dere ser det.
Det er vi som viser dere det. Og vi gjør det fordi der er eksklusivt. Det er nyhetsledende. Det er unikt. Det er skremmende. Det er pirrende. Og det er bare vi som viser dere det.

Ser dere bildene? Ser dere filmen? Se det! Vi gir det til dere!
Vi ga ikke opp. Alle visste at han var på øya, men bare vi klarte å legge oss i dekning og få bildene. Alle de andre skulle ønske at de kunne vise dere dette, men det er bare vi som kan gjøre det.
Se! Der er han. Han er bundet fast med tau. Han viser hvordan han skjøt. Så eksklusivt! Så unikt!

Vi klapper hverandre på skulderen. High five. Helt rått! Men samtidig så skremmende. Og unikt. Eksklusivt!
Vi gratulerer hverandre.

Vi er stolte.

"thinking maybe where I am the earth will collapse"

2011-08-14T17:01:00.004+02:00

Laberg leser "The Trees The Trees" av Heather Christle.

The Legendary Stardust Cowboy på en fredag

2011-08-12T09:00:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

Nostalgien når nye dybder

2011-08-09T12:40:00.006+02:00

Det er vel ikke noen stor overraskelse at folk i min generasjon er noe av det mest nostalgiske som finnes. Det er utallige diskusjoner på nettet om hvilken barne-tv-serie som var best når de vokste opp, samtidig som det himles med øynene over det søppelet som presenteres i dag.
Jeg tror til og med det finnes folk som synes at ting som ”He-man & the masters of the universe” hadde verdi.
OK, det kan jo sies at det er bedre at det krangles om dette i stedet for hvorvidt regjeringen egentlig er landssvikere som vil drukne Norge i muslimer bare fordi de er grunnleggende onde (husk Pol Pot!) og fordi man har en venstrevridd presse + et stalinistisk akademia som står og applauderer mens de kauker ALLAHU AKBAR …

Hvor var jeg?

Jo, jeg skulle skrive om nostalgi … eller heller filmselskaper som med lysende røde pupiller sitter i et mørkt rom og gnir hendene mot hverandre mens de mumler for seg selv ”Her er det penger å tjene, præ-hæ-hæ!”
Vi har hatt nyinnspillinger av søppel (ja, det er søppel! Bare fordi man så det i tidlig pubertet og hormon-tåke, betyr ikke det at kvaliteten økes) som f.eks "Miami Vice" (en grei sesong, men så var det jammen meg slutt, gitt), ”Starky & Hutch”, ”Dukes of Hazzard”, ”The A-team”.
Jeg mener … ”The A-team”?? Jeg begynte å se en episode av den opprinnelige serien for et par dager siden, bare for å se om det var så håpløst som jeg husket det, og ja, det var det.

Nok om det.

Nå har man bestemt å grave opp et nytt lik og dynke det i parfyme og dytte det i retning publikum. Man skal nemlig spille inn en oppdatert versjon av ”Dirty dancing”, en film som mange har et uforklarlig varmt forhold til. Det kan vel gjettes hva jeg mener om den originale versjonen, og det er en fullstendig harmløs og usannsynlig uinteressant film, og det var greit. Men en nyinnspilling?

Og her kommer det morsomme: Dagbladet har fått fullstendig stjerner i øynene når det gjelder denne nyinnspillingen, for er det noen annen grunn til å skrive ”og regissøren er ikke hvem som helst”?
Oj. Ikke hvem som helst! Hvem kan det være? Kanskje Terrence Malick som føler at han trenger en pause fra dinosaurene og filosoferingen over livet, døden, og hvorfor er pappa så slem?
Kanskje det er Martin Scorsese.
Eller David Lynch. Greit, det innrømmer jeg gjerne: Hvis David Lynch hadde spilt inn en nyversjon av ”Dirty dancing”, så hadde jeg stormet til kinoen. Jeg har en følelse av at det kunne blitt en uforglemmelig tolkning.
Hva med Steven Spielberg? Han har jo fått det for seg at en spillefilm om Tintin er hva folket trenger.

Men nei, disse ble sannsynligvis veid og funnet for lette, for jobben har gått til ingen ringere enn … Kenny Ortega.

Kenny Ortega?

Ja, jeg innrømmer det, jeg måtte lese hele artikkelen for å få det klart for meg hvem Kenny Ortega er, og ikke bare har han regissert ”High School Musical”-filmene, men han er også ansvarlig for gravplyndringen som gikk under navnet ”This is it”.

Selveste Kenny Ortega, altså.

Jaggu meg.

Jeg kan kjenne den samme pirringen som da Michael Winslow (kjent som ”mannen som lager rare lyder”) utbasunerte at en regissør som ville passe perfekt til å ha ansvar for den neste ”Politiskolen”-filmen, ville være vår egen Harald Zwart.
Som Bill Hicks så vakkert sa det: I’m gettin’ a woody!

Mandag

2011-08-08T10:49:00.000+02:00

Egentlig har jeg lagt den bak meg.
”Etter festen” kom ut for et år siden, noen likte den, noen likte den ikke, noen trakk på skuldrene – kort sagt: det var sånn det skulle være.

Jeg holder på med noe annet nå. Noe jeg håper kan bli en bok, men som foreløpig bare er en haug med sider inneholdende en historie som ikke helt henger sammen ennå.
Og der var den: en uventet anmeldelse, i Aftenposten, på deres barne- og ungdomssider.
Tittel: Ikke imponert!

Uka kunne med andre ord ha startet litt bedre.

Baloji & Konono no. 1 på en fredag

2011-08-05T07:45:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

“I had split myself open from the neck to the waist, pried my ribs apart, and he crawled in, and I … I did the same with him."

2011-08-04T18:42:00.005+02:00

Fire dager tok det.

Jeg bestilte filmen fra Canada den 26. juli, og fire dager etter sto en kar på døra med filmen i hånda og ba om en underskrift.
Og filmen jeg hadde bestilt var ”Trigger” av Bruce McDonald, kanskje mest kjent for filmen ”Hard Core Logo”. En regissør jeg egentlig ikke har fulgt med på.
Men hvorfor ville jeg da se ”Trigger”?
På grunn av én skuespiller: Tracy Wright.

”Trigger” handler om to gamle venninner, Vic og Kat, som en gang i tida spilte i bandet Trigger, før alt imploderte i en salig blanding av heroin og alkohol.

En god del år etter møtes de i forbindelse med festivalen "Women in rock" i Toronto.
Vokalisten Kat (Molly Parker) avtaler møte med gitarist Vic (Wright), kanskje for å overtale henne til å spille en låt eller to på festivalen. Men mest blir det til at de snakker.

Og det gjør de mye av i denne filmen.

De snakker og snakker, går rundt i byen og snakker, spiser middag og snakker, om hvor de er i livet nå og kanskje hva som gikk så galt den gang for lenge siden.

Det er en scene i filmen. Mot slutten.
En lang scene i en vinterhage, der Vic forteller om hva som skjedde etter at hun sluttet i bandet og reiste med kjæresten til Paris, om hvordan hun og kjæresten låste seg inne i en leilighet og lot heroinmisbruket komme fullstendig ut av kontroll.

Jeg liker vanligvis ikke lange taler i film. Det minner meg altfor mye om det som av og til skjer på en teaterscene: det blir mørkt, med bare et lys på en av skuespillerne, og man veit at nå kommer det noe viktig, nå må vi følge med, nå kommer poesien.
Jeg liker korte, dagligdagse på grensen til banale replikker som kastes fram og tilbake.
Men monologen til Vic (den varer i seks minutter) er så sterk at det tar skikkelig tak.
Og Tracy Wright forteller, det er levd liv, og fantastisk gripende.

Noen ganger kan man fortelle slutten uten at det ødelegger noe.
I "Trigger" skjer ikke en stor omveltning, en avgjørende sannhet blir ikke avslørt før filmen nesten er slutt.
Det er bare to personer som sitter på en benk en tidlig morgen. Det viktigste som er skjedd i filmen er måten de har kommet seg dit de er nå.
Det er kaldt og de ser på noen som driver med Tai chi.

Man trenger ikke mer. To personer på en benk som bare snakker.

Dette er slutten på filmen:

Vic: What if the sun doesn’t come up.
Kat: The sun will come up.
Vic: What if the Mayans are right? Calendar stops and it all just ends.
Kat: Wasn’t that supposed to have already happened?
Vic: And the Earth explodes into four flaming orbs.
Kat: A flaming orb.
Vic: According to the Mayans, four flaming orbs.
Kat: Nice.
Vic: And it ends. Everything reduced to balls of ash and melted plastic hurtling through space. What difference does it all make then? All the music, the gigs, the deals … The art, the beauty, the men … Jaeger. Pregnancy tests, bad biopsies … Maybe that’s it: There is no everything, just me and my everything. My calendar, my ending.
Kat: A flaming orb.
Vic: Four flaming orbs.
Kat: Okay. Well, that’s like four suns, right?
Vic: Mm-hmm.
Kat: And the sun created the universe, so there you go. You have four brand new universes.
Vic: Four universes of fuck up.
Kat: And wonder. See, that’s what people really want. Wonder; not sex, not more stuff. What they want is wonder. That’s … that’s what … the new world is: wonder. Four new universes of fuck up … and wonder. It’s progress.
Vic: It’s something.
Kat: It’s cold.
Vic: You want your sweater?
Kat: No, you keep it. This is nice.
Vic: Yeah. It’s nice.
Kat: God.
Vic: Yeah.

”Trigger” hadde premiere 12. september 2010.
Tracy Wright døde 22. juni 2010. Hun ble 50 år.

The Depreciation Guild på en fredag

2011-07-29T06:31:00.001+02:00

(... med en lenke til videoen)

...

2011-07-28T17:56:00.001+02:00

For tida er jeg ikke i stand til å skrive noe fornuftig.
Den siste uka har bestått av altfor mange skildringer av flyktende ungdommer og beskrivelser av en mann som har gjort seg interessant ved å plaffe dem ned.

Av og til har jeg vært nødt til å ta avbrekk, men siden jeg ikke har klart å ha nok fokus til å lese eller skrive noe, har det gått i halvsemmer tv og fullstendig ufarlige filmer.
Men i dag så jeg den canadiske filmen "Trigger". Den skal jeg skrive mer om når jeg har samlet meg.

I morgen blir det fredagsmusikk, men om det som skjedde forrige fredag kommer jeg ikke til å skrive om på en stund. Det er mange som har gjort det. Mine ord ville vært overflødige.

Anja Garbarek på en fredag

2011-07-22T12:39:00.003+02:00

(... med en lenke til videoen)

"Når eg drikk vin, overmannar ikkje språket meg meir."

2011-07-18T12:34:00.008+02:00

Sissel Solbjørg Bjugn, 1947-2011

Rickie Lee Jones på en fredag

2011-07-15T07:10:00.002+02:00

(... med en lenke til videoen)

Ferie

2011-07-13T17:26:00.002+02:00

Selv om jeg har ferie, forsøker jeg å få gjort unna litt skriving. Mest fordi jeg ikke klarer å slappe av hvis jeg ikke gjør noe. Rein avslapping gjør meg bare utålmodig.

Skriv en linje, stryk tre.

Men sola skinner i hvert fall, og kontoret mitt er flyttet utendørs.

"Men just här finns ingen tid ..."

2011-07-11T15:28:00.004+02:00

Laberg leser "Dikter och prosa 1954-2004" av Tomas Tranströmer.

Et liv i redsel

2011-07-10T18:52:00.003+02:00

Det er selvfølgelig leit å lese om artister som blir harde blandingsmisbrukere, men noe sier meg at Alexander Rybak ganske enkelt kunne ha unngått alt dette ved å få seg en ikke fullt så skummel kjæreste.

Pram på en fredag

2011-07-08T11:14:00.000+02:00

(... med en lenke til videoen)

"Åse Kleveland var en mycket fruktad person hos familjen Claesson ..."

2011-07-03T13:19:00.007+02:00

Laberg leser "Blåbärsmaskinen" av Nils Claesson.

Brian Eno på en fredag

2011-07-01T07:10:00.002+02:00

(... med en lenke til videoen)

Punktum. For så å begynne på nytt.

2011-06-30T11:30:00.000+02:00

Det settes snart punktum for juni, og i dag satte jeg punktum for det som er blitt en nesten uoverkommelig bunke papirer, der det et sted langt der inne skal ligge en ungdomsroman.
Men det er nå jobbingen begynner. Ting må klargjøres, detaljer må klemmes inn, slagget må kuttes ut, jeg må prøve å finne ut hva denne historien egentlig handler om.

Tittelen er klar, storyen er uklar. Personene er til tider gåtefulle, hva som skjer med dem henger litt i løse lufta. Men jeg tror det kan gå seg til. Jeg håper det kan gå seg til.

Novellen er korrekturlest og sendt inn til forlaget.
Kontraktene er undertegnet i 10 eksemplarer (da jeg kom til signatur nummer 10, ble jeg et kort øyeblikk i stuss da jeg plutselig ikke husket navnet mitt, så den signaturen ble litt … ugrei), pengene er på vei inn på konto.

Tv-dramaet i to deler er slått sammen til et langt filmmanus. Nå må det kuttes ned og så får vi se om jeg sender det av gårde til noen.
Men hvem skal jeg sende det til?

Og som om ikke dette var nok: Jeg fikk en idé til et ungdomsbokmanus, som jeg trodde var helt vill, men jeg skreiv noen sider på det, og hva skjedde?
Jo, det var en historie på nyhetene som handlet om mye av det samme jeg hadde trodd var helt urealistisk. Så her må man skrive mer.

Men nå begynner sommerferien. Og jeg har bestemt meg for ikke å gjøre den samme feilen som jeg gjorde sist gang jeg hadde ferie; nemlig å ikke skrive et ord. Da holdt jeg på å gå på veggene.
Så her må man finne balansen mellom avslapping, turer og skriving.
Kanskje jeg klarer det denne gangen.