”Cantus In Memoriam Benjamin Britten”. Arvo Pärt har skrevet den, og jeg satt med min Spotify på shuffle, noe som gjør at jeg ikke aner hvilken musikk som kommer til å følge den jeg akkurat hører på.
Først var det musikk til Alan Rudolph-filmen ”Afterglow”, der Nick Nolte spiller en av hovedrollene.
Og så kom ”Cantus In Memoriam Benjamin Britten” av Arvo Pärt.
Dermed ble jeg minnet om en god, men nesten glemt film: Keith Gordons filmatisering av Kurt Vonnegut, Jr.s roman ”Mother Night” … der Nick Nolte spiller en av hovedrollene.
Det er noe med filmens bruk av dette usigelig triste stykket musikk som gjør det for meg. Det er trist, men ikke sentimentalt trist.
Omtrent som litteraturen til Vonnegut: Den er morsom, men på en mørk måte, den er trist, men på en usentimental måte. Den er til og med morsom og trist på en trist og morsom måte.
Derfor en scene fra ”Mother Night”. En i utgangspunktet banal scene om en mann som stopper på fortauet og ikke kan gå videre, fordi han ikke har noen grunn til å gjøre det, gir meg klumpen i halsen.
Hvem dukker opp når man runder minuttet og 15 sekunder? Jo, Vonnegut selv. Med blikket sitt.
Og hva slags musikk følger Arvo Pärt når Spotify står på shuffle?
”Cookie Drum (Reads Too Much)” av Tape.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar