Dere skal straffes, sier Herren

1 Dette er ikke en trussel, dette er en advarsel. 2 Dere skal straffes, sier Herren. For sannelig sier jeg dere: Trodde dere virkelig at dere skulle slippe unna med det? Beskrivelsen av en mur som ikke er en mur, men et gjerde, et gjerde for fred. Utgivelse av en barnebok som håner soldater, som hevder at de er onde og dumme, men beleilig glemmer blomstene som stikker ut av geværmunningene? 3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: dere skal straffes! Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er greinene det også. Israel er deigen og brødet, Israel er roten og treet. 4 Norge ville ikke gi Israel av sin olje, Gud straffet Norge ved å velte en oljeplattform. Vi har fått en ny ekteskapslov, der menn gjør unevnelige ting med menn innefor lovens rammer, fostre aborteres i stedet for at man bruker prevensjon, som for så vidt også er en slags abort, kristendom kan ikke undervises i på skolen, og ingenting av dette har med Israel å gjøre, men allikevel straffer Gud oss. 5 Dere skal straffes, sier Herren, og Han straffer hardt. 6 Og jeg gråter når jeg sier dette. Bitre tårer. Jeg slår meg på brystet og løfter hendene i avmakt mot himmelen. Jeg vet at mange får det vondt, og det smerter meg. Allikevel må jeg være frimodig. Dere må høre det. Det er ingen trussel, bare en advarsel. 7 Jeg dømmer ingen. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Slik er Herrens ord. Jeg kan bare forklare dere det. 8 Dette er Herrens vilje og det gjør meg så forferdelig vondt å fortelle det. Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Vi skal ikke bare spise grønnsaker, Vi skal sette til livs hele måltidet. 9 Vi skal ikke sette oss til doms over de som gjør Israel urett. Vi skal bare fortelle dem hvorfor de måtte dø. Herren ville det slik. 10 Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Føttene mine er kanskje ikke så vakre, men de bringer Herrens ord.