Litt om fotografi

Å bli tatt bilder av er en vanskelig ting, synes i hvert fall jeg.
Det er et eller annet med å stå der og stirre i kameraet for ikke å blunke, og så blunker man og da blir selvfølgelig bildet tatt, eller så smiler man (og med man så mener jeg jeg), og det eneste man ser er meter på meter med hestetenner.
Kort sagt: jeg sliter med å bli tatt bilde av.

Og dermed er det på sin plass å dele med seg et av de verste bildene som er tatt av meg.
Her snakker vi absolute pubertal, og så vidt jeg husker ble det tatt en gang en haug med forskjellige yrker reklamerte for seg i Bjertnesaulaen i Nittedal. Og man kunne faktisk bli tatt bilde av også – helt gratis!
Av en profesjonell fotograf!
Dermed slo Laberg til, og jeg hadde vel en slags skrudd idé om at dette kunne bli ganske fint.
Jadda!
Bildet ble ikke brent, men slengt nedi en skuff og glemt, helt til jeg ved en tilfeldighet fant det for noen år siden.
Det er vel et eller annet masochistisk med dette å legge det ut her.
Kanskje et lite håp om at ting er blitt bedre. At det har falt litt mer på plass i løpet av årene.

Grunnen til denne utleveringen av gamle synder er et bilde jeg fant i en avis.
Som oftest blar jeg fort gjennom den, siden det sjelden står noe av interesser der.
Det er de samme personene som krangler om ting de sikkert har kranglet om de siste 50 årene. Og så er det jo selvfølgelig nok av sport.
Det blir til at jeg leser tegneseriene.

Men i dag var det der: Bryllupsbildet som øyeblikkelig fikk meg til å tenke: Shotgun wedding.

Det er noe med den åpenbare dobbelkommunikasjonen i bildet:
Den lykkelige dagen som ikke helt gjenspeiles i den åpenbare redselen som lyser ut av øynene.

Men noen ganger tror man jo faktisk at bildet blir fint og er kjempefornøyd … helt til man holder det i hånden.

I mitt tilfelle la jeg det i en skuff (helt til nå), i dette tilfellet ble det trykket i en avis.